”Man on wire” er den mest svimlende filmen du får se i år! Dette er nemlig en dokumentarfilm om hvordan Philippe Petit gikk på line mellom de to tårnene i World Trade Center i 1974.
Hvordan han fikk til dette høyst ulovlige stuntet er virkelig en historie som er verdt å bli fortalt. Det er nesten utrolig at det måtte gå 35 år før filmen om hendelsen kom, men nå er den her, og er som en grøsser for alle med høydeskrekk!
En helt spesiell bragd
Filmen forteller hvordan Philippe Petit allerede som 17-åring leser en artikkel om at WTC skal bygges, og ser potensialet byggverket vil ha til at han kan utføre en helt spesiell bragd.
Den forteller hvordan Petit utvikler sitt talent til å balansere på line, hvordan stuntene stadig eskalerer i størrelse og høyde, og hvordan han samler et team som må bryte seg inn i WTC med et tonn utstyr, få det til topps og rigge ei 70 meter lang line mellom tårnene – uten å bli oppdaget!
Flere spenningsmomenter
Det å skulle gå på line 400 meter over bakken er jo verdt en film i seg selv. Men denne hendelsen har i tillegg flere spenningsmomenter. For det første er dette som et slags bankinnbrudd.
For det andre er det en merkelig gjeng som er samlet rundt målet. Ikke alt går som smurt dem i mellom, heller. Dette kunne utmerket godt bli en flott spillefilm basert på virkelige hendelser. Men av og til duger virkeligheten fin-fint!
Artist uten bakkekontakt
Philippe Petit er heldigvis litt av en historieforteller. Han snakker fort og entusiastisk om både sitt liv på linen og om selve WTC-kuppet, ”Le Coop”, som planen ble kalt.
Filmen viser at han ganske sikkert er en smule gal. Ikke som i ”farlig”, men som i ”artist uten bakkekontakt”. Bokstavelig talt.
Kretsen rundt ham, som også intervjues, viser seg å ha mer reflekterte holdninger til det Petit drev med, og er ikke redd for å stemple ham som både egosentrisk og urealistisk.
Balanserer stødig
Det at World Trade Center ikke står lenger, blir ikke nevnt med ett ord.
”Man on wire” handler ikke om det. Den handler om en manns brennende ønske å beseire tårnene, og samtidig gi verden noe stort og vakkert.
Det smerter litt at ingen faktisk filmet Petits ferd over linen, men stillbildene taler sitt tydelige språk. Det er langt ned. Men Petit, og filmen, balanserer stødig!
