Sean Penn gjør en av sine aller beste roller i ”Milk”, en streit film om en skeiv helt.
Han legemliggjør en virkelig person, og lykkes imponerende godt med å formidle Harvey Milks personlighet, tankegods og målrettethet. Dette er nok en viktig historie for regissør Gus Van Sant, som selv er homse.
Han har tilsynelatende ikke turt å eksperimentere for mye, og har laget en av sine mest tilgjengelige filmer. Men det holder at filmen er streit. Den er veldig god, og dessverre mer aktuell enn man skulle tro!
Opptatt av homofiles rettigheter
Politikeren og homseaktivisten Harvey Milk (Sean Penn) ble myrdet i 1978. Filmen forteller hvordan han flyttet til San Francisco i 1972, og ble stadig mer opptatt av de homofiles rettigheter i et konservativt samfunn. Han forsøkte å bli byens første åpent homofile politiker, men det skulle ikke bli enkelt.
Vi får se kampen for å få ham innvalgt i rådhuset, og foranledningen til hans brutale død. Det er samtidig en interessant skildring av en by i forandring, og gnisningene mellom det etablerte samfunnet og de nye strømningene.
Sean Penn som skapt for rollen
Jeg kan ikke få understreket det nok: Sean Penn gjør en praktfull prestasjon! Jeg tror ikke jeg har sett ham så god noen gang som han er her. Harvey Milk gir ham muligheten til å spille på helt andre strenger enn han gjør i sine fleste filmer, og definerer personen han spiller med både kroppsspråk, stemmeleie og utseende.
Det er jo enklere enn vanlig å vurdere en skuespillers innsats når man har gamle opptak av den virkelige personen på YouTube. Men akkurat nå er det utenkelig å forestille seg noen andre til å spille denne spesifikke rollen. Sean Penn er som skapt for den!
Autentiske bilder og arkivklipp
Miljøskildringen er førsteklasses. Bydelen Castro sydet av homofilt liv, og Van Sant gjenskaper det hele med røff eleganse. Jeg liker også hvordan filmen bruker autentiske bilder og arkivklipp for å beskrive tilstandene i byen. Det fungerer kanskje bedre enn å gjenskape alt foran kamera.
Spesielt filmklippene med den fryktelig kristne og innbitte homsemotstanderen Anita Bryant er merkverdige. Hadde denne rollen blitt gestaltet av en skuespiller, ville vi kanskje ikke trodd på henne. Men autentiske bilder og lydklipp er det vanskelig å betvile.
Like relevant i dag
Homohatet som skildres i denne filmen kan nok virke både sjokkerende, frastøtende og gammeldags. Men vi må huske at så sent som i fjor ble homofile giftemål forbudt i California. Og her i Norge finnes det minst en statsstøttet religiøs organisasjon som nekter å ta avstand fra dødsstraff for homofili.
Harvey Milks kamp er altså minst like relevant i dag som på 1970-tallet. Og det er en av grunnene til at ”Milk” er en viktig film. Det er også en veldig god film som anbefales på det varmeste!
