Regissør Tom Tykwer går på en liten smell med sin siste film, ”The International”.
Rent teknisk er det godt håndverk, men dette er langt unna den magien han skapte i filmer som ”Løp Lola løp”, ”Krigeren og Keiserinnen” og ”Parfymen”. Historien er uengasjerende, og Clive Owen har altfor lite karisma til å bære filmen på sine skuldre.
Denne filmen kunne vært laget av hvem som helst, og jeg føler derfor det er synd at Tykwer har kastet bort to dyrebare år på en slik produksjon.
Lyssky bankvirksomhet
Interpol-agenten Louis Salinger (Clive Owen) er på sporet av en europeisk bank, som driver en lyssky virksomhet. Deres beste kunder er terrorister, våpensmuglere og kuppmakere, og de skyr ingen midler for å holde dette skjult for offentligheten.
Salinger og kollega Eleanor Whitman (Naomi Watts) forsøker å avsløre banken, men møter motstand fra alle hold, inkludert enkelte lands myndigheter.
Kjedelig manus og skuespiller
Jeg liker Clive Owen, men jeg liker ham best når han spiller biroller i filmer som ”Gosford Park” og ”Sin City”. Han er rett og slett ikke god nok som skuespiller til å gjøre en film bedre enn manuset tillater. Og manuset til ”The International”, forfattet av debutant Eric Singer, er litt kjedelig.
Jeg er sikker på at en mann som Leonardo DiCaprio ville gjort denne filmen bedre. Owen gjør ikke filmen dårligere, heller, men den kunne trengt en stjerne med større appell enn han har.
Skuddveksling hører ikke hjemme
Filmen har riktignok en scene som er superkul i seg selv, nemlig en langvarig skuddveksling i et kunstgalleri, som selv John Woo kunne vært stolt av. Problemet er at den ikke hører hjemme i filmen, som frem til da har forsøkt å være en realistisk thriller.
Plutselig blir den ”Die Hard”, og det er et brudd med tonen filmen har hatt til da. Faktisk ble denne sekvensen filmet og klippet inn etter at de første testvisningene ble dårlig mottatt. Men jeg er likevel glad for at den er med. Ellers ville filmen virkelig ha vært en kjedelig affære.
Basert på virkelig bank
”The International” har noen interessante poenger. Vi har jo hørt om multinasjonale storkonsern som kanskje ikke er de mest fintfølende selskapene.
Filmens fiktive bank, The International Bank of Business and Credit (IBBC), er basert på den høyst reelle banken Bank of Credit and Commerce International (BCCI), som gikk på dunken i 1991 på grunn av storstilt korrupsjon i bankens kjerne.
Men det er mer spennende å lese om det i Wikipedia enn å se ”The International”.
