Jeg innrømmer gjerne at lysten til å se Ashton Kutcher i ”L.A. Gigolo” ikke var overstrømmende stor. Desto større var den gledelige overraskelsen over at filmen faktisk er god – en spenstig skildring av en ung manns oppdagelse av eget følelsesliv.
”L.A. Gigolo” benytter seg kanskje av noen slitne sjangergrep, spesielt mot slutten, men det hindrer ikke dette fra å være en interessant film om frykten for kjærligheten og dens konsekvenser.
Forfører kvinner i L.A.
Nikki (Ashton Kutcher) lever av å forføre kvinner i Los Angeles, flytte inn til dem og leve på deres regning. Hans siste prosjekt er Samantha (Anne Heche), en voksen kvinne som lar seg lure av Nikkis tiltrekningskraft, basert på kyniske metoder som han har perfeksjonert.
Men Nikkis forhold til det annet kjønn får en ny dimensjon når han møter Heather (Margarita Levieva), en dame som benytter samme triks som ham selv for å tjene til livets opphold.
Flere eksplisitte scener
Filmens anslag er veldig bra, der Nikkis stemme forklarer hvordan han går frem for å score. Det er mulig noen kan lære noen triks her, i flere eksplisitte scener, der det eneste som mangler er kjønnsorganer i bevegelse.
Nikki går inn for å være vanskelig å like, noe enkelte kvinner finner uimotståelig i denne filmen. Kanskje er det derfor det blir så sårt når han senere i filmen må velge om han skal blottlegge seg og risikere å bli såret, eller fortsette å fronte den sleipe fasaden han lever på.
Flott av Ashton Kutcher
”L.A. Gigolo” er regissert av David Mackenzie, skotten som blant annet har gitt oss ”Young Adam” og ”Tilfellet Hallem Foe”. Han må ta mye av æren for at Ashton Kutcher endelig får brynt sitt talent på noe ordentlig.
Og Kutcher gjør faktisk en flott jobb i hovedrollen. Han får frem det ekte mennesket i Nikki, og det er vanskelig og ikke føle sympati for ham.
Avsluttes ganske så perfekt
Det er en god film, dette. En hyggelig overraskelse. Det er kanskje ikke fryktelig mange som vil se den, men jeg synes du bør gi den en sjanse.
Du vil bli hyggelig overrasket over Ashton Kutcher, og så avsluttes historien på en ganske så perfekt måte, selv om den må ta i bruk et litt for klassisk grep. Men når alt annet er så bra, er det lett å tilgi!