En morsom roadmovie fra Sam Mendes som til tross for enkelte svakheter er lett å anbefale.
Alle som er i ferd med å få sitt første barn, eller en gang har fått det, vet at dette er en tid med mange spørsmål og mye usikkerhet. Den amerikanske filmen ”Away we go”, i regi av Sam Mendes, handler om nettopp dette. Hvordan blir vi som foreldre? Hvordan blir livet forandret? Og hvor skal vi bo? Det blir en morsom reise gjennom USA, der mange gjenkjennelige problemstillinger dukker opp, i en film som er lett å anbefale, til tross for noen få svakheter.
Burt og Verona (John Krasinski og Maya Rudolph) venter sitt første barn, men vil ikke starte familie der de bor. Derfor legger de ut på en reise gjennom USA for å forsøke å finne det perfekte stedet å stifte en familie. Underveis møter de både slekt og venner, og ikke alle møtene forløper uten problemer. Likevel kan disse opplevelsene hjelpe Burt og Verona til å få en bedre forståelse for hvordan de egentlig ønsker å leve.
Det aller beste med ”Away we go” er kjemien mellom Burt og Verona. De fremstår som 100% troverdige kjærester, med en naturlig væremåte rundt hverandre, som mange vil gjenkjenne fra egne forhold. Både John Krasinski og Maya Rudolph minner meg om gode folk jeg kjenner, og jeg har ingen problemer med å identifisere meg med deres problemstillinger. Jeg har selv tenkt samme tanker. Det har sikkert Sam Mendes også, som har barn med Kate Winslet.
Det er en ting som irriterer meg litt med filmen, og det er noen av møtene underveis. Her overdrives noen av situasjonene for komediens skyld, noe jeg føler filmen ikke trenger. Det er situasjonene vi kjenner oss igjen i som er de morsomste, ikke de der det klovnes skikkelig til. Men uansett er Burt og Verona filmens røde tråd, og det gjør godt å se et naturlig par som vil hverandre vel.
Forrige film fra Sam Mendes, var den svært sterke og deprimerende ”Revolutionary Road”, der vi ser et ekteskap gå i total oppløsning. ”Away we go” beginner seg i motsatt ende, både i forhold til ekteskapet og på humørskalaen. Den trenger ikke være mer sann enn den forrige filmen, heller ikke bedre, men den er sannelig morsommere å se, og den har figurer det er enklere å binde seg til.
