Amerika har fått sin «Flåklypa Grand Prix«. «Den Fantastiske Mikkel Rev» er en herlig historie og en fryd for øyet og øret!
Deilige, komplekse figurer
Wes Anderson har fått sin hengivne fanskare på grunn av hans måte å lage film på; underdrivelse i stedet for overdrivelse og deilige, komplekse, sammensatte figurer på en helsikes artig måte.
Underdrivelse og komplekse figurer … jeg hører at dette høres ut som et langt samproduksjonsgjesp, og det er nettopp Andersons talent: han lager superfine filmer av ting som høres kjedelig ut i utgangspunktet.
Utmerket med norsk tale
«Den Fantastiske Mikkel Rev» er filmen du kan ta med barna dine og foreldrene dine på. Musikken plasserer oss i Roald Dahls syttitallsatmosfære, og egner seg utmerket med norsk tale, men er du Wilson-, Murray- og Daefoe-fan, ser du selvfølgelig originalversjonen.
Prøv å kjenne igjen stemmeskuespillerene, for det er artig, uansett om det er Bill Murray eller Fridtjov Såheim som spiller grevling.
Tilfører voksenunderholdning til sjangeren
Her til lands har vi hørt hvor mye arbeid som lå til grunne for «Flåklypa Grand Prix«, som jeg nevnte innledningsvis. Og teknologien er faktisk mye den samme nå, femogtredve år etterpå, som den gang. Anderson og staben hans har jobbet mye. Og de har kost seg.
De har ikke unngått noen ting. Ild? ja. Vann? ja. Røyk? ja. De har ikke skydd noenting for å lage denne actionfilmen, som har mye til felles fra «Flukten fra Dyreskogen«, men som tilfører voksenunderholdning til sjangeren. En sjanger det fins altfor få filmer i.
En fest av en fortelling
Hvis du er glad i dyr, ta turen på denne festen av en fortelling. Og ta gjerne med deg noen. Eller len deg umerkelig inntil den som havner ved siden av deg. «Den Fantastiske Mikkel Rev» er grunnen til at vi liker oss på kino!
