Denne sniktitten er basert på Xbox360-versjonen og Nintendo Wii-versjonen av The Forgotten Sand.
Ja, jeg vet. Det er sterke ord, og jeg vil minne om at dette tross alt er en sniktitt.
Bakgrunnen for mitt heller sterke utsagn er likevel godt fundamentert, for da jeg fyrte opp sniktittversjonen av spillet på min Xbox360-maskin var det ikke mye som vitnet om et velpolert spill.
Klønete spillmekanikk
Jeg skal holde meg unna åpenbare elementer ved sniktitten som kommer til å være ordnet ved spillets slippdato om en knapp måned, men lista er likevel så lang at det er en underdrivelse å si at jeg er spent på resultatet.
Et hovedelement blant Prince of Persia-spillene er akrobatikken, hvordan kan du styre karakteren fra et punkt til et annet. Gjennom luftige hopp, høye svev og dristige manøvrer forflytter prinsen med flytende lekenhet.
Slik var det i allefall i tidligere spill, The Forgotten Sands har lite av den strømlinjeformede følelsen igjen.
Når prinsen vår henger fra en svingstang-lignende pinne er det ikke lett å forstå når en skal trykke på hoppeknappen for å komme seg videre. Akrobatsystemet som aktiveres ved bruk av LT-knappen på Xbox360 krever noen ganger pinlig nøyaktighet for å fungere, og klarer du det ikke er du rett og slett stuck.
(sniktitten fortsetter under spilltraileren)
Heldigvis, for min egen del, fulgte det med en juksemeny på denne sniktitt-utgaven som har blitt sendt ut til journalister. Denne måtte jeg bruke relativt ofte for å komme meg videre forbi det jeg vil kalle umulige hindre i spillet. Dessverre står det også, «Will not be in final game».
Ny-gammel grafikk
Grafikken markerer også et skille fra det forrige spillet, Prince of Persia fra 2008. Der valgte Ubisoft Montreal å gi spillet en radikal ansiktsløftning med bruk av cell-shading-teknologi. Det gjorde at spillet skilte seg ut fra de andre actionplattformspillene det året.
Nå har studioet gått tilbake til den «gamle» grafikken, og selv om det er mye fint å se på er det heller ikke glimrende.
Så mitt hovedpoeng er dette; etter å ha tatt et spennende visuelt valg ved å bruke cell-shading-teknologi i forrige spill forstår jeg ikke hvorfor utviklerne bak The Forgotten Sands ønsker å se ordinære ut. Spillet er i all hovedsak nå en del av mengden historiske «tredjepersons-action-klarte-spenningsspill», og jeg har tidligere sagt at Assassin’s Creed gjorde jobben bedre, også sett i forhold til forrige Prince of Persia-spill.
Stemmeskuespillerne er heller ikke særlig troverdige, de vekker dessverre mer latter enn engasjement hos meg.
Og det gjør jo ikke akkurat underverker for historien som forsøksvis fortelles. Igjen så må jeg påpeke at dette ikke er en ferdig versjon av spillet jeg har prøvd, men det lille jeg fikk med meg av historien var ikke godt fortalt eller godt skrevet.
Helt til slutt så vil jeg bare nevne at dette spillet også kommer på Nintendo Wii, i en da litt modifisert versjon. Etter å ha spilt denne versjonen ble jeg positivt overrasket, for Nintendo-versjonen av spillet hadde for det flyt i akrobatikken. Jeg fikk en god følelse av å fly omkring i omgivelsene, og grafikken var (til Wii å være) meget god.
Au! Vondt i hånda
Likevel er kampsystemet noe som kommer til å gi mange håndleddsskader rundt omkring. Du må svinge (les: riste) kontrollerne for å utføre sverdhugg og slag, noe som betyr store mengder risting på hendene. Og det gjør faktisk vondt i lengden.
Forstår ikke helt hvorfor utviklerne ikke implementerte Wii MotionPlus med en gang, for å få større bevegelseskontroll.
På Nintendo Wii-utgaven vil det forøvrig følge med en flerspillerversjon av det gode gamle Prince of Persia-spillet til SNES (Jippi!!!!!).
Det kan være at Xbox360-kopien Ubisoft har sendt ut til journalister er gammel, om det ikke er tilfellet og dette er så langt utviklingen er kommet per dags dato har utviklerne VELDIG dårlig tid frem mot lansering i mai.
Jeg skal ta i mot den ferdige utgaven av spillet med et åpent sinn, for Prince of Persia: The Forgotten Sands har noen elementer som kan bli spennende.
