På tross av at jeg elsker skrekkfilmer og spill, skal jeg ærlig innrømme at jeg lett lar meg rive med. Jeg lar meg rive med av gode historier, som er godt fortalt.
Alan Wake er en klassisk skrekknovelle, presentert i episoder, som er fortalt på en fremdragende måte.
Etter flere år med kreativ tørke, tar kona til Alan Wake han med på en ferietur den idylliske småbyen Bright Falls et stednordvest i USA.
Er du mørkeredd?
Der har de avtalt å møte en lokal kjenning for å få nøklene til et feriehus, hvor de to skal slappe av i to uker. Alan er krimbokforfatter, og begynner å finne sider fra et bokmanus han ikke husker å ha skrevet. Og da forsvinner kona, og mørket senker seg over Bright Falls.
Og mørket er et av de viktigste delene av spillmekanikken i Alan Wake, for du bør virkelig ikke være mørkeredd for å spille dette. Ofte er ditt eneste våpen en lommelykt eller en enslig gatelykt, som holder mørkets fiender på avstand.
I kampen mot sin egen psyke, må Alan finne kona si før tiden renner ut.
Hele spillet presenteres i episodeformat, noe vi har sett i et knippe spill tidligere. Men det har ikke fungert særlig godt før nå, med visse unntak selvsag.
Høyspent historie
Utviklerne bak Alan Wake har argumentert at spill ikke kan ha sammespenningsoppbygning som en standard film, alt et anslag som bygger seg opp mot et klimaks. Det ville blitt fryktelig slitsomt etterhvert. Ved å dele inn historien i episoder, klarer Alan Wake å holde en høy grad av spenning igjennom hele spillet.
Denne spenningen blir til å ta og føle på av atmosfæren i spillet. Og med det så mener jeg grafikken, utseendet og lydene.
(Anmeldelsen fortsetter under videointervjuet)
For meg er det få ting som hindrer Alan Wake fra å nå toppkarakter. Spillets drivende historie gjør at jeg ikke bryr meg om at det er et helt lineært spill. Men, for å finne noe å pirke på så må jeg peke på at fiendene du møter blir ganske ensformige i lengden.
God historie, godt fortalt
Og det at du underveis finner sider fra manuset til historien (som forfatteren Alan Wake selv ikke husker å ha skrevet), gjør at spillet noen ganger avslører historien før du selv får opplevd det.
Men, det legger ikke demper på det faktum at Alan Wake er det drivende, spennende og skummelt spill. Historien er kanskje fylt med klisjeer og referanser til både Twin Peaks og Stephen King, men den er godt skrevet.
Sammen med det faktum at den er fortalt på en fremdragende måte, i kombinasjon med atmosfærisk grafikk og lyd gjør Alan Wake til det jeg vil kalle en «must-have» av årets spill.
Jeg kan likevel ALDRI gå alene på tur i skogen igjen…
