De som har spilt Shadow of the Colossus glemmer det sikkert aldri. Jeg har aldri fått spilt det selv, og har måttet nøye meg med alle de praktfulle bildene fra spillet.
Jeg er en gamer som kanskje elsker transportetappene mer enn de fleste andre, og Shadow of the Colossus er vel et perfekt eksempel på transportetappekunsten. Er det ikke?
en slags lavmælt, mediterende utgave av God of War
For å være ærlig, vet jeg ikke hva jeg har gått glipp av, men jeg har på en håndfull år greid å bygge meg en stor, fet illusjon om hva Shadow of the Colossus er: en slags lavmælt, mediterende utgave av God of War.
Det samme er tilfellet med Ico og Okami.
Bilder som disse to, bidrar ikke akkurat til å rive ned illusjonene mine.
