Jeg sier det med en gang, så vi får det ut av verdenen. Glem enkeltspillerdelen av Lost Planet 2, samarbeids- og flerspillerbiten er alt du bør satse på.
Ti år etter hendelsene i det første spillet får vi på nytt besøke E.D.N III, den tidligere så ugjestmilde planeten. Den er forsåvidt fortsatt heller ugjestmild, men mye av snøen har smelta til fordel for jungler og store tropiske områder.
En borgerkrig er i full sving, og du blir kastet ut i krigen på flere fronter. Ved å ta kontroll over figurer fra både «Yuri’s Snow Pirates» og «NEVEC»-sidene av konflikten. Felles er at alle slåss mot Akrider, en innfødt rase av insekter som virkelig ikke vil ha deg der. Og som i Avatar, kampen dreier seg selvsagt om energiressurser (T-ENG, Thermal-EnerGy).
Anonyme figurer
Lost Planet 2 forteller sin historie igjennom en rekke anonyme figurer, noe som gjør at historien ikke klarer å engasjere meg i enkeltspillermodus. Samtidig gjør dette valget det mye enklere å fortelle en god historie i flerspillermodus, og det er her Lost Planet 2 virkelig skinner.
For du kan faktisk spille igjennom hovedhistorien med opptil tre venner i samarbeidsmodus.
I flerspillermodus har du også standard kampmodus hvor du kjemper mot andre spillere, og belønningssystemet gjør at du hele tiden strever etter en ny «rank» eller et nytt nivå.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Lost Planet 2 er jo et tredjepersons actionspill, hvor figurene skyter for harde livet med enorme våpen.
På en måte kan du sammenligne spillmekanikken med for eksempel Just Cause 2 og Uncharted-spillene.
Spill med andre
Enkeltspillerdelen er uengasjerende, hovedsakelig på grunn av flere grunnleggende feil i måten historien formidles på. Uten en sentral hovedkarakter er det ikke lett å engasjere seg i den dramatiske historien.
Derimot slår lagånden inn når jeg tar med meg en kompis på moroa, og gjør at spillet faktisk ikke bør spilles alene. I det hele tatt!
Ellers så er grafikken fin, lyden bra og det andre på stell altså.
