Denne uka kom endelig Starcraft II i butikkene, og med det så er elleve års venting over for min del. Jeg har alltid vært glad i strategispill, og de kommer omtrent i alle regnbuens farger.
Så derfor fant jeg ut at det var på sin plass med en liten liste (eller kanskje en guide) over de beste strategispillene jeg har spilt.
Siden sjangeren «strategispill» er så bred, har jeg valgt å snevre meg inn til såkalte RTS-spill (real time strategy) – på godt norsk: sanntidsstrategi. Dermed finner du ikke Civilization eller X-Com på denne lista, siden de er turbaserte.
Jeg har for ryddighetens skyld heller ikke tatt med Starcraft-spillene i denne lista, det er rett og slett for tidlig å si noe om hvilken påvirkning Starcraft II vil ha for sjangerens videre utvikling.
LES: Min anmeldelse av Starcraft 2 – helt rått!
Mange vil nok reagere på at spill som Command & Conquer-spillene, Empire Earth, Dungeon Keeper, The Settlers, Pouplous og Black & White, ikke er å finne på lista. Og jeg skal ærlig innrømme at det var ekstremt vanskelig å prioritere frem min topp 5-liste.
Her er resultatet, kommentarfeltet finner du helt nederst.
Homeworld
Året er 1999 og det er sent på høsten, og unge Hr. Håkonsen har lidd seg igjennom en lang skoledag. I den lokale spillbutikken ventet en åpenbaring – Homeworld.
Jeg kan husker enda den dagen jeg spilte Homeworld for første gang, med halvåpen munn og store øyne fløy jeg inn i evigheten – i verdensrommet.
Homeworld var et revolusjonerende spill, på flere måter. Ikke bare var det en estetisk nytelse å dra inn i det store tomme rommet, kun fulgt av musikken til Samuel Barbers Agnus Dei, spillet tok strategisjangeren inn i tre dimensjoner.
Du måtte forholde deg til det faktum at det ikke fantes opp eller ned.
Spillstudioet Relic Entertainment har de siste årene jobbet med Warhammer-universet, og gjør en knall jobb med de strategispillene. Jeg håper de finner tid til å lage et nytt mesterverk (Homeworld 2 kom i 2003, men nådde ikke det første spillet til knærne en gang).
Sjekk åpningsvideoen under, og her er en Spotify-lenke til Samuel Barbers musikk.
Dune-spillene
En roman(takk @Magnus!) skrevet av Frank Herbert i 1965 har skapt en av de mest spennende science fiction-historiene jeg noensinne har opplevd. Flere filmer (blant annet en av David Lynch!), spill og talløse bøker, har fortalt om de brutale forholdene på planeten Arrakis – bedre kjent som Dune.
Planeten er den eneste i universet hvor «krydderet» finnes, bedre kjent som melange.
Livsforlengende og skjerpende, melange muliggjør lange romreiser slik at mennesket kan kolonisere hele universet. Problemet er at stoffet er ekstremt avhengighetsskapende, og har du først begynt – så dør du om du slutter.
Brutale kamper og kriger utkjempes for kontrollen over planeten Arrakis, den som har tilgang på melange kan kontrollere universet.
Dune-spillene revolusjonerte sanntidsstrategispill, og Dune II innførte mange spillmekanikker som er helt standard i dagens strategispill. Blant annet «Fog of War» – du kan kun se området rundt dine bygninger og enheter og «ressurssamling» – du må samle mineraler for å kunne bygge og utvide styrkene dine.
Sjekk åpningsvideoen til Dune II under, og trykk her for å se hvordan spillet ser ut i aksjon.
Age of Empires-spillene
Jeg tror virkelig ikke det finnes noe annet spill jeg har spilt mer på dataparty enn Age of Empires II. Lydene fra spillet har festet seg så langt inn i hjernebarken at jeg ikke kan gjøre annet enn å smile når jeg hører denne remixen av lydene til enheten «Monk» (ja, jeg vet det er skikkelig nerdete altså).
Det første spillet kom på markedet i 1998 her til lands, og ble raskt regnet som en klassiker. 12 forskjellige sivilisasjoner fra fire forskjellige deler av verden, alle med unike enheter og egenskaper.
Spillserien markerte et vendepunkt for RTS-spill siden det var de første spillene som virkelig gjorde fikk historiske kamper til å føles naturlige ut. De store slagene var virkelig store!
De forskjellige styrkene og svakhetene til de forskjellige sivilisasjonene gjorde at du måtte velge deg en favoritt, og kjempe en innbitt kamp til siste slutt.
Serien har solgt over 20 millioner eksemplarer, men det har ikke kommet noe nytt fra serien siden 2007. Microsoft har fortalt at de fortsatt eier rettighetene til spillserien (etter at de la ned studioet var det usikkerhet rundt hvem som faktisk eide dette), og at dette er noe de vil fortsette med. Likevel er det ingen som vil fortelle noe om når vi kan få se et nytt spill i denne serien.
Total War-serien
Ok, jeg må bite i det sure eplet, jeg sa at kampene i Age of Empires var virkelig store – jeg løy. Sjekk videoen under.
Total War-spillene er i en klasse for seg selv med tanke på sanntidsstyring av kamper. Selv om spillet har turbaserte elementer i seg (resurssamling og slikt), er det ingenting som kan slå de episke kampene du utkjemper i disse spillene.
Rome: Total War er spill nummer tre i rekken, men var det ene spillet som førte til at jeg ble (litt) stormannsgal.
Detaljnivået var nesten absurd da spillet kom ut i 2004. Helt ned til enkelt enheter, katapulter og ikke minst omgivelsene. Det krevde (og krever fortsatt) at du har en helt sykt kraftig maskin, men belønningen er desto større.
Dette er for meg et moderne sjakkspill, hvor du må legge hjernen i bløt for å gjøre de riktige avgjørelsene. De datastyrte motstanderne er noe av det beste jeg har sett i et spill, du klarer virkelig ikke alle kamper på første forsøk. Her må du prøve og feile, om igjen og om igjen.
Warcraft-spillene
Blizzard – jeg tror jeg elsker dette spillselskapet. I over 16 år har dette amerikanske spillstudioet pumpet ut kvalitetsspill.
Året 1994 var et vendepunkt for spillbransjen, Blizzard ga ut Warcraft: Orcs and Humans. Dette spillet markerte starten på hva jeg vil kalle «Age of Blizzard», en tidsalder vi fortsatt befinner oss i.
(les videre under videoen)
Med Warcraft II introduserte Blizzard to nye spillbare raser, massiv støtte for nettverksspilling (takket være Starcraft, Diablo og Battle.net) og ikke minst rollespillelementer. Du kunne nemlig ha egne helteenheter som fikk erfaringspoeng.
Dette gjorde at helteenhetene kunne gå opp i nivå og bruke spesielle egenskaper som virkelig betød liv eller død på slagmarken.
Før lansering Warcraft III var spillet «hypet» til absurde nivåer, og det leverte på alle punkter.
Har du ikke spilt Warcraft 3: The Reign of Chaos? Se introduksjonsfilmen under, og løp og kjøp!
Jeg anbefaler alle å sjekke denne serien fra Gametrailers.com: Warcraft Retrospective