Selv om Brødrene Dal sviktet på kino denne uken, er heldigvis andre søsken i filmhistorien som gjør seg mye bedre på lerretet. Da er det naturlig å plukke ut fem filmer som portretterer søskenforhold godt, det er akkurat slike filmer som preger ukens Topp 5-liste!
Denne uken var det premiere på den nye Brødrene Dal-filmen. Brødrene Dal og Vikingsverdens forbannelse fikk lunken anmeldelse av Birger Vestmo, og kom seg ikke høyere opp enn til tretallet på terningen.
Les: Anmeldelsen av Brødrene Dal og Vikingsverdets forbannelse
Søsken vi elsker på film
Synd er det, for Brødrene Dal er nok favorittbrødrene til mange som vokste opp på 80 eller 90-tallet. Men fortvil ikke, for selv om Gaus, Roms, og Brumund sviktet denne gangen, er det nok av andre karakterer på film som fungerer MYE bedre. Ukens Topp 5 – liste handler derfor om søsken i film, og jeg har plukket ut det jeg mener er de mest interessante, sjarmerende, og rørende søskenforholdene i nyere film.
Charlie og Raymond i Rain Man
Den kritikerroste Rain Man forteller absolutt historien om et unikt søskenforhold. Vi møter Charlie (Tom Cruise) som er en egoistisk og ensporet bilimportør, og blir snytt for det han mener er hans rettmessige arv etter faren hans dør. Arven går nemlig til hans hittil ukjente autistiske bror Raymond (Dustin Hoffman), og da er dramaet i gang.
Spesielt rørende er det når Charlie oppdager at det som han trodde var en fantasivenn faktisk er Raymond, og ikke «Rainman» som han alltid hadde kalt han for. Brødrene ender opp med å synge Beatles-sangen «I saw her standig there», og vi får vite hvorfor brødrene har blitt adskilt.
Derfra og utover begynner virkelig forholdet mellom de to begynner å blomstre, og vi blir faktisk ganske glade i de to brødrene.
Luke og Leia i Star Wars
Det var så utrolig stas da man for første gang skjønte at Luke og Leia var søsken. Alle biter falt liksom på plass, og man skjønte den ubestemmelige kontakten de hadde seg i mellom. Litt ekkelt var det at man i starten tenkte at de kom til å forelske seg å ende opp sammen, – men se nå bort ifra det.
Tanken på at to så modige og selvoppofrende karakterer er barna til en av galaksens ondeste menn, er også svært tiltalende.
Dessuten visste vi egentlig at Prinsesse Leia og Luke aldri kom til å ende opp sammen, – Han Solo var altfor kjekk.
Danny og Derek i American History X
Denne filmen satt som ei betongblokk i meg første gang jeg så den. Forholdet mellom Danny (Edward Furlong) og Derek (Edward Norton) er en av grunnene til dette. Etter at eldstebror Derek slipper ut av fengsel, har han en rekke utfordinger foran seg. Han må sørge for familien sin, og han må spesielt sørge for at lillebroren hans, som forguder ham, ikke lider samme skjebne som han selv. Derek gjør alt han kan for å holde Danny borte fra nynazist-miljøet, et miljø som er roten til alt det vonde som har skjedd med ham. I tilegg til alt dette vil han jo selvfølgelig ha et godt forhold til broren sin, og ikke bare være en formanende drittsekk.
Scenen hvor brødrene står på rommet til Danny og plukker ned nazi-plakatene han har på veggene er en utrolig scene, og den viser hvordan brødrene har klart å komme seg vekk fra et farlig tankesett, og samtidig klart å ta vare på forholdet seg i mellom.
Olive og Dwayne i Little Miss Sunshine
Olive (Abigail Breslin) og Dwayne (Paul Dano) har et utrolig sterkt søskenforhold i Little Miss Sunshine. Det er rørende og troverdig, og som lillesøster kan jeg kjenne meg igjen i Olives måte å forholde seg til broren sin på. Familien deres legger ut på biltur for å kjøre Olive til en skjønnhetskonkurranse for småjenter. Dwayne snakker ikke, og har tenkt å holde det slik en stund.
Det virker som om Olive er den eneste i familien som han takler, og filmer byr på flere scener som virkelig viser hvordan disse søskenene holder sammen i all galskapen som resten av familien står for.
Det er spesielt én scene i filmen hvor Dwayne får vite noe som er svært avgjørende for fremtiden hans, og hvor Olive er den eneste som når ut til ham i umiddelbar trøst.
Les Filmpolitiets anmeldelse av Little Miss Sunshine
Francis, Peter og Jack i The Darjeeling Limited
The Darjeeling Limited er en av de filmene jeg liker bedre for hver gang jeg ser den. Den er regissert av fantastiske Wes Anderson, og det er en film som alltid gjør meg litt ettertenksom og glad på samme tid. Det er en road-movie som forteller om hvordan Francis (Owen Wilson) får med seg sine brødre Peter (Adrien Brody) og Jack (Jason Schwartzman) med på en reise gjennom India. Brødrene har ikke snakket sammen på ett år, og Francis har en plan: «I want us to become brothers again, and to become enlightened.»
Dette er tre brødre som er så utrolig ulike, men som likevel tiltaler meg på samme måte. Etter hver skjønner vi også hvor brødrenes emosjonelle balast kommer fra, samtidig som brødrenes forhold utvikler seg i takt med togreisen. Mer kan man knapt kreve av en film som handler om et så vanskelig forhold?
Francis er optimisten og pådriveren bak den store reisen. Han omfavner livet, og vil bare at brødrene skal finne tilbake til hverandre igjen. Peter (Brody) er en følsom fyr, og er midt i en skilsmisse med den gravide kona si, mens Jack er en uforbedelig sjel som aldri helt klarer å gi slipp på ekskjæresten sin.
En av mine favorittscener fra filmen er når guttene har blitt kasta av toget, og sitter rundt en bål i ødemarka. Jack setter på Claude Debussys Clair de Lune på ipoden sin, mens de sitter litt håpløst hver for seg og kaster innpå med kruttsterke indiske legemidler. Det er et noe absurd knyttende øyeblikk for brødrene, men jeg skulle med ett ønske at jeg også var en del av den småsære trioen.
Les Filmpolitiets anmeldelse av The Darjeeling Limited her!