Blått Lerret arrangeres en gang i måneden på Parkteatret i Oslo, hvor programleder Silje Riise Næss snakker med aktuelle filmskapere og skuespillere, for en fullsatt sal av bransjefolk og andre nysgjerrige.
Arrangementet er et samarbeid mellom Norsk filminstitutt, Norske film og -tvprodusenters forening, Norsk filmforbund, RUSHPRINT, Storyline Studios og Filmevent.
Kongen av Bastøy
I novemberutgaven av Blått Lerret var blant annet regissør Marius Holst (44) og skuespiller Benjamin Helstad (22), sist kjent fra Engelen, for å snakke om Holst sin siste produksjon – Kongen av Bastøy.
LES OGSÅ: Filmpolitiet anmelder Kongen av Bastøy
Marius Holst som tidligere er mest kjent for filmer som Ti kniver i hjertet (1994) og Blodsbånd (2007), har hatt ideen om den nå aktuelle Kongen av Bastøy, surrende i hodet i 14 år.
Vi fant han først
– Jeg har vokst opp med Bastøy som en myte, som ble brukt som skremsel når vi gjorde noe galt, sier regissøren.
For 14 år siden møtte han en som hadde tilbrakt tid på Bastøy, som fortalte om sine personlige erfaringer, som Holst umiddelbart hadde troen på som filmmateriale.
– Det fascinerer med at det ligger en mørk hemmelighet og urettferdighet der, mener Holst.
Se: Marius Holst i Filmbonanza
Institusjonen
Bastøy var et tidligere skolehjem og en verneskole for gutter som hadde tilpasningsvansker og atferdsproblemer eller var rammet av omsorgssvikt. Skolen lå på øya Bastøy i Oslofjorden, sør for Horten.
Skoleanlegget ble tatt i bruk i 1900 som «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» og ble drevet fram til 1970. Året etter ble bygningene overtatt av Statens vernehjem Bastøy.
Anlegget er i dag Bastøy fengsel, et humanøkologisk lavsikkerhetsfengsel.
(Sakset fra wikipedia)
Opprøret på Bastøy
Historien som blir fortalt i Kongen av Bastøy er vitne på et mørkt kapittel i norsk historie, og er beretningen om et opprør som fant sted på guttehjemmet i 1915. Regissøren forteller at filmen er basert på historiske fakta, og formidler Bastøyregimet – hvordan de levde, med avstraffelser og maktmisbruk – på en realistisk måte, med historiske fakta i bunn.
– Jeg har tatt meg noen friheter, som at opprøret opprinnelig fant sted i mai, men jeg hadde en tanke om at det skulle gjøres et fluktforsøk over isen og la handlingen til vinterhalvåret, sier Holst.
Han ønsket også at filmens fargepalett skulle være kald, og da var vinteren perfekt innspillingstid. Guttenes dongeriuniformer er til tider den eneste fargen i filmen.
– Helt til blodet flyter. Ja, det her blir ikke en lystig kveld, ler regissøren fra stolen på Parkteatret.
Til fingerspissene
Søken etter den perfekte location førte produksjonen til Estland, hvor et team på 70-80 personer bak kamera jobbet med å sy filmen sammen, med rundt hundre statister og skuespillerne foran kamera, som utgjør de innsatte og ansatte på Bastøy.
– Der fikk vi lyset vi ønsket oss, mye overskyet vær, sier Holst, og henviser igjen til det fargeløse uttrykket i filmen.
Det ble snakket 14 forskjellige språk på settet, og en engelskspråklig produksjonsleder måtte til for å holde styr på den store gjengen.
Et skuespillerfunn
Benjamin Helstad er spådd en lysende karriere etter rollen som Maria Bonnevies kjæreste i den norske Oscarkandidaten, Engelen. Den 22 år gamle skuespilleren la ikke lista noe lavere da han takket nei til en plass på Teaterhøyskolen for å spille rollen som Erling i Kongen av Bastøy.
Jeg tror jeg har en evne til å se hva som bor i folk
– Vi fant han først, sier Holst forsvarende på Blått Lerret.
Men det satte ingen stopper for det unge stjerneskuddet som ble historisk ved å komme inn på Teaterhøyskolen for andre gang.
Og en tydelig stolt Marius Holst supplerer:
– Kameraet avleser Benjamin på en helt spesiell måte, og han har en helt spesiell tilgjengelighet til følelser og ble nødt til å legge lokk på følelser i scenene som ikke krevde det, sier han, og legger til at det er et taust samfunn som formidles og mye av historien ligger i bildene.
Erling faller i kategorien «gutt med atferdsproblemer». Han ankommer Bastøy som 17-åring, med rykte på seg for å ha slått i hjel en politimann i selvforsvar, noe han verken bekrefter eller avkrefter. Han er en outsider, og blir behandlet deretter. Fra første stund er hans agenda å komme seg kjappest mulig av øya igjen.
Han var så autoritær som bestyrer at jeg var enig i alt han sa
Etter en tragisk hendelse, blir Erling motvillig involvert i de andre guttenes skjebner og en dag står han i spissen for et voldsomt opprør. Staten svarer med å sende et panserskip med 150 væpnede soldater til øya for å gjenopprette ro og orden.
Skuespilleren selv sier han kjenner seg igjen i rollen som Erling.
– Det er nok mye av Erling i meg, som en ungdom i opposisjon, forteller Benjamin.
– Men nå skal jeg få betalt for det, sier han og smiler.
Skarsgård-skolen
Rollen som Erling er en utfordring i seg selv for den unge skuespilleren, og med motspillere som Stellan Skarsgård og Kristoffer Joner ble ikke jobben noe mindre.
Det ble spesielt vanskelig å finne fram arrogansen og den nonchalante holdningen, som Erling skal ha, overfor den erfarne svenske Skarsgård. I starten av innspillingen måtte Holst sende Skarsgård ut av rommet og selv sparre med Helstad for å få fram det riktige uttrykket.
– Han var så autoritær som bestyrer at jeg var enig i alt han sa, forteller en lattermild Helstad.
– Det var en skole i seg selv å jobbe med Stellan, som har 20 års erfaring fra Dramaten og har spilt i over 120 filmer.
Regissør i verdensklasse?
Med Kongen av Bastøy manifesterer Holst sin posisjon som en av landets fremste regissører. I det minste når det kommer til å fremme skuespillerprestasjoner.
Erlings nemesis i filmen spilles av Trond Nilssen, en selvlært amatørskuespiller med en tøff oppvekst, som på mange måter matcher filmens tematikk. Regissøren røper på Blått Lerret at han ikke ville gi slipp på den ferske skuespilleren, til tross for at han burde vært ute av castingprosessen.
Holst forteller at i jakten på tidløse tryner som man kunne tro på at levde på den tiden, med alt det man ble farget av da, så la de sin elsk på Trond Nilssen, og han leverte på settet, kanskje takket være regissøren.
Holst selv er ydmyk i forhold til honnøren han mottar på Blått Lerret.
– Jeg tror jeg har en evne til å se hva som bor i folk, sier han.
Selv om denne 50 millioner kroners filmen er solgt internasjonalt og har mottatt produksjonsstøtte fra Norsk Filmfond, EU og diverse europeiske fond, har foreløpig ikke regissøren noen store tanker om fremtiden.
– Akkurat nå ser jeg ikke lenger enn premieren på Colosseum, avslutter en post-produksjonspreget Holst.