Jeg var en jævel på Need For Speed III: Hot Pursuit på Playstation 1 i 1998. Jeg kunne banene ut og inn, og elsket rollen som råkjører på flukt fra aggressive politibiler.

Derfor hadde jeg store forventninger til det nye Need For Speed: Hot Pursuit. Og de blir innfridd til gangs!

Dette er et ekstremt godt racingspill, som bringer den gamle moroa over til den nye generasjonen spillkonsoller på en ytterst overbevisende måte.

Purk eller skurk

I karrieremodus kan du være både purk og skurk, og gjennomføre varierte oppdrag på totalt 16 mil med veier i fiksjonelle Seacrest County.

Som sjåfør må du som oftest vinne løp og unngå arrestasjon, mens som politi må du gjerne stoppe råkjørere, eller komme kollegaer til unnsetning innen en tidsfrist.

Du har selvfølgelig nitrofunksjon, og kan benytte kule hjelpemidler som turbo, spikermatte, veisperring, helikopter, eller en elektromagnetisk puls.

Spillets hjerte

I karrieredelen skal du klatre oppover stigen, og blir belønnet med stadig kulere biler og flere oppdrag.

Online kan du kjøre mot både venner og ukjente via Autolog, som EA kaller spillets hjerte. Her kan du også laste opp bilder, kommunisere med andre spillere, lese NFS-nyheter og handle i NFS shop.

Alt virker godt gjennomtenkt og realisert, så alt ligger til rette for fartsfylt online racing.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Mot veisperring i Need For Speed Hot Pursuit. (Foto: Electronic Arts)
Mot veisperring i Need For Speed: Hot Pursuit. (Foto: Electronic Arts)
Tilbake til røttene

Å leke purk eller fartssynder er et gjennomgående tema i Need For Speed-serien. Hot Pursuit er spill nummer 16.

Jeg har spilt mange av forgjengerne, men ingen er i nærheten av å være så morsomme som den nye Hot Pursuit. Electronic Arts har åpenbart gjort et forsøk på å gå tilbake til spillseriens røtter, og lykkes utrolig godt med det.

Her er alt som har med tuning og ombygging å gjøre lagt på hylla. Alt dreier seg om jakt og flukt. Fartsfølelsen er enorm, veiene varierte, og motstanden hard.

Flotte omgivelser

Jeg ser og hører likhetstrekk med det originale Hot Pursuit. Både grafikk og lydbilde ligner, men er selvsagt kraftig oppgradert.

Dette er et særdeles pent spill, med flotte omgivelser å kjøre igjennom. Bilene er nydelig digitaliserte, og lydene omhyggelig gjenskapt. Spillet har også veldig gode væreffekter.

Men direkte fotorealistisk er det ikke. Hot Pursuit er ikke en simulator, men i høyeste grad et arkadespill.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Gjennom veisperring i Need For Speed Hot Pursuit. (Foto: Electronic Arts)
Gjennom veisperring i Need For Speed: Hot Pursuit. (Foto: Electronic Arts)
Ikke helt realistisk

Du kan kjøre totalt 66 forskjellige biler i Need For Speed: Hot Pursuit. Alle er autentiske, og i en prisklasse de fleste av oss bare kan drømme om.

Det er litt morsomt at vi faktisk kan smadre en Lamborghini, Maserati, Jaguar eller en Porsche, men kræsjingen i spillet er likevel ikke helt realistisk. Når man fronter i 240 km/t, ville det i den virkelige verden resultert i mer enn knust frontrute og noen bulker.

Men igjen: dette er ikke en simulator. Å vrake bilen etter første sammenstøt ville jo ikke vært noe gøy!

Den perfekte kombinasjonen

Need For Speed: Hot Pursuit er uten tvil det beste NFS-spillet jeg har testet til nå, og det morsomste bilspillet siden Burnout Revenge!

Det har den perfekte kombinasjonen av høy fart, varierte utfordringer og en akkurat passende vanskelighetsgrad.

En floskel, men skal du bare kjøpe ett arkadebilspill i år, MÅ det bli dette!

Jeg har testet spillet på Xbox 360. Det er også tilgjengelig på PS3, Wii, Windows og iPhone.

Om SPILLET

Need For Speed: Hot Pursuit

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.