For første gang på lenge får jeg igjen opplevelsen av en såkalt epic win! Det vil si at jeg kaster hendene til værs og gauler begeistret YEAHHHSJ og får folk rundt meg til å snu seg.
iStunt 2 er faktisk så artig at jeg ikke har lyst til å bevege meg videre mot andre iPadspill som skal anmeldes, jeg har bare lyst til å bli værende i denne totalt ulogiske og halsbrekkende snøbrettverdenen.
Løypa er lagt opp i min favør. Ikke fellenes.
iPad-ratting
iStunt 2 styres som et ratt. Jeg holder iPaden foran meg, og når den er i vater ligger snøbrettet i vater. Når jeg bikker iPaden mot høyre eller venstre, bikker snøbrettet samme vei. Løypa jeg kjører i ser kanskje ut som tverrsnittet av en maurtue, bare kledt i snø, og i dette snøbrettspillet handler det like mye om å følge løypa som å ta bra græbs.
Genial gravitasjon
Motgravitasjonen er helt fantastisk.
Med motgravitasjon mener jeg at jeg kjører innom poster som fører gravitasjonen i motsatt retning, noe som fører til at jeg kjører i taket.
Og da må jeg jo nødvendigvis bikke iPaden for å lande trygt på brettet i taket. Etter en ny gravitasjonsport er alt tilbake til normalt, og jeg må bikke iPaden for å lande på brettet igjen.
Det er like deilig å få til en god landing som å ta en græbb i iStunt 2.
En velkjent spillaktør
Brettene kommer på løpende bånd, vanskeligere og vanskeligere. Desto større er mestringsgleden.
Løypene er fulle av istapper som står ut fra veggene og sagblad som står og spinner for å gjøre livet surt for meg, men jeg har hele tiden inntrykk av at utvikleren Miniclip (som vi kjenner fra spillnettstedet) har lagt opp løypa i min favør. Ikke fellenes favør.
Jeg har ikke prøvd hverken Gravity Guy eller Fragger fra Miniclip tidligere, men etter iStunt 2 er jeg gira på mer iPadspill fra denne gjengen.
På huskelista til påsketuren
iStunt 2 er helt riktig inspirert av de klassiske plattform-crosspillene der det handler om å lande rett, og jeg har en tilbøyelighet til slike spill.
Dette fører til at jeg prøver om og om igjen, perfeksjonerer bevegelsene mine for å komme riktig inn ett sted og med god fart ut et annet sted.
Og kanskje, hvis jeg suser med den rette nonsjalante holdningen gjennom farene, vil brettet tilslutt passere og jeg vil skli forbi det grønne målflagget. OG FOR EN FØLELSE DET ER! Mine kjære spillentusiaster: Påsken er reddet!
