We Negotiate With Terrorists er første episode ut i trilogien Hector: Badge of Carnage, og er en pek-og-klikk-trilogi fra Telltale Games som føyer seg fint inn i tradisjonen etter Day of the Tentacle, Sam & Max og Monkey Island.
Den største forskjellen er at Hector har fått 17-årsgrense.
Forseggjorte tegneseriehus og -trær tårner seg opp i Clappers Wreake, en elendig by i Storbritannia hvor politietterforskeren Hector ‘holder gatene trygge’. Grunnen til at jeg satte den siste delen av setningen i klammer, er at Hector er minst like ille som den gjengse kriminelle og det er nettopp dét som gjør Hector verdt gjennomspillingen.
Hector er minst like ille som den gjengse kriminelle.
Utgangspunktet er at en terrorist forskanser seg med gisler i en bygning og skyter alle gisselforhandlerne Clappers Wreake har å by på. Politisjefen ser ikke annen råd enn å sette Hector på saken, og dermed starter den møysommelige ferden for å få Hector ut fra fyllearresten han sover i til vanlig og frem til gisselsituasjonen.
– En hyllest til oss som har spilt mye spill: Superbrothers: Swords & Sworcery EP
Anmeldelsen fortsetter under bildet av rævsprekken.
Gi og få
Dører er låst, nøkler er innelåst i skap, ting sitter fast og folk er ikke villige til å gi fra seg ting sånn helt uten videre – slik er pek-og-klikk-universet i Clappers Wreake, og problemene løser jeg ved å plukke opp ting jeg finner på min vei og kombinere disse frekt og freidig: sett sammen ditt og datt, gi det til noen og få noe tilbake.
Hele verdien av Hector ligger i dialogen og stemmene. Dialogen er langt mer vulgær og infam enn det jeg har opplevd i noe lignende spill hittil, og jeg liker det veldig godt.
Etterforsker Hector snøvler i vei på brei britisk dialekt og kaller folk ord jeg ikke har sett siden jeg sist bladde opp i «Rogers Profanisaurus«, en banneordbok jeg fikk av en venn fra øyriket.
– Nintendos nye spillkonsoll heter Wii U!
Anmeldelsen fortsetter under bildet av Hector i ett av sine sarkastiske høflig-øyeblikk.
Fornærmelser og onelinere
Stemmen hans er som grus på sandpapir og det er en fornøyelse å la Hector be folk reise til h****e og ta seg i r**a med naboens s****k.
Hector serverer dessuten replikker som bare en misantropisk politietterforsker kan. For eksempel «You remind me of my passport photo» til en heroinist som ligger i parken.
Da ler jeg høyt og uforskammet og må se meg rundt etterpå. Ingen så hva jeg lo av? Greit, jeg fortsetter spillet. Når Hector følger opp med å pakke heroinisten inn i en oppblåsbar barbara-pakke for å selge ham videre som sexleketøy, skjønner du graden av moral.
– Stem frem historiens beste spillkonsoll!
Anmeldelsen fortsetter under bildet av ei gammel dame som forulempes på det groveste.
Det ulogiske og det fascinerende kreative
Musikken tåler ikke så godt gjennomspillingen, og i enkelte sekvenser grenser den mot irriterende. Det trekker ned. Den kjente balansen i slike spill mellom det ulogiske og det fascinerende kreative er godt ivaretatt, og hva som skal kombineres med hva og hvem som skal ha det lar seg løse tilfredsstillende. Det finnes i tillegg en hinteknapp som leder meg i riktig retning i bytte mot litt liv hvis jeg skulle stå fast.
Hector anbefales hvis du vet hva sjangeren går ut på, liker kreativ hjernegym og rikelig med banneord.
HECTOR: Ep1 HD – We Negotiate with Terrorists er tilgjengelig både på iPod, iPhone og iPad i App Store og på Steam for PC. Anmeldelsen er basert på iPadversjonen.
TRYKK HER for å lese flere iPadanmeldelser.
Kommentarer? Hjertelig velkommen i kommentarfeltet under!
