Det er en kjent affære at spill basert på film har et rykte på seg for å være både dårlige og forhastede. Men i dette tilfellet er det ikke snakk om en hvilken som helst film, men selveste konklusjonen på vår tids største saga.
Jeg gikk inn med den antakelsen at spillet ville behandle denne storslåtte avslutningen med en viss grad av kjærlighet og respekt, men dessverre levde det opp til alle filmspillklisjeene.
Spillet er ensformig, kjedelig og uten dybde eller gjenspillsverdi, og personlig vil jeg alltid huske det som spillet som fikk meg til å sovne på jobb for første gang.
Anmeldelse: Harry Potter og Dødstallismanene – Del 2
Helautomatiske tryllestaver
Enkelte filmspill handler om hva som skjer før, etter eller parallelt med fortellingen i filmen. Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 – The Game har en mer klassisk modell, og følger filmens handling til punkt og prikke. Den vesentlige forskjellen er at spillet slenger inn actionsekvenser ved hver mulige anledning.
Selv om filmene både har spenning, action og drama, handler dette spillet bare om å skyte folk.
Du springer gjennom trange lineære omgivelser og hver gang fiender dukker opp søker man dekning bak steiner og lave murer. Designfilosofien bak kampsystemet følger etablerte konvensjoner, og kunne vært hentet fra et hvilket som helst tredjepersonsskytespill.
Du har rundt seks angrepsformularer, som hver har et bruksområde. Stupefy fungerer som en semi-automatisk pistol, expulso er din rakettkaster og med petrificus totalus kan du gå frem som en snikskytter.
Anmeldelse: Terningkast seks til Lord of the Rings på Blu-ray.
Hvert kampsekvens varer i noen minutter, og etter at du har endt karrieren til tyve, tredve trollmenn, springer du noen meter videre for å gjøre det samme på ny.
Dette gjør du om, og om igjen til en videosnutt bringer fortellingen videre til neste område.
(Anmeldelsen fortsetter under videoen).
Selv om kampsystemer henter inspirasjon fra spill som Gears of War og Mass Effect, er gjennomføringen særdeles mangefull.
Ingen av våpnene, rettelse, ‘trylleformularene’ er har noe futt i seg, og de mektigste angrepene føles omtrent ut som å røre rundt i teen på en rolig søndag.
Hjernedød action med lite variasjon og det spennende Harry Potter-universet smelter dårlig sammen, og dermed sitter vi igjen med et spill som ikke klarer å appellere i det hele tatt.
Se, men ikke røre!
Grafikken og videosekvenser i Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 – The Game holder et nivå som er helt akseptabelt for dagens nivå. Grafikken vil nok imponere uerfarne spillere, men dette skyldes nok i all hovedsak overdreven bruk av lyseffekter rundt figurenes kropper.
I tillegg til det søvndyssende kampsystemet er spillets andre store svakhet en totalt manglende innsikt i hva som ‘egentlig’ er moro for spilleren.
Hver gang spillet nådde en spenningstopp og jeg trodde jeg endelig skulle få gjøre noe kult og spennende, som å fly på en sopelime, tok automatikken over, og jeg ble sittende igjen som en bitter og etterlatt Askepott mens videosekvensen snurret i gang.
Les også: Mot slutten for Harry Potter – Eksklusive intervju med Harry, Ronny og Hermine.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet av den triste Severus Snape).
Klarer ikke å bevege
Etter omtrent to timer hadde jeg allerede sovnet en gang, og fant frem Playstation Move-utstyret, for å se om jeg kunne heve opplevelsen med litt fysiske bevegelser.
Selv om jeg ikke er en stor tilhenger av bevegelseskontrollere, var det utrolig skuffende å finne ut at jeg verken skulle vifte eller gestikulere. Isteden opererte spillet som et hvilket som helst skytespill til Nintendo Wii. Du sikter som med en pistol og trykker på en knapp for å skyte.
Hvorvidt du spiller dette med en vanlig kontroller eller Move har lite å si for den helhetlige opplevelsen, og mine egne funn tyder på at begge deler er like søvndyssende, selv etter en god natts søvn.
Spillet har noe ekstrainnhold i form av samleobjekter som låser opp musikk, bilder og utfordringer, men med et så mangelfullt grunnlag har dette absolutt ingenting å si.
Har glemt spillopplevelsen
Selv om jeg var relativt optimistisk da jeg satte meg ned med spillet, er det ikke akkurat en overraskelse at Harry Potter and the Deathly: Part 2 – The Game er så opptatt av å gjengi filmens handlingsforløp at det selv glemmer at spill handler om interaktivitet.
Spillet hopper mellom digitaliserte høydepunkter fra filmen, og hjernedøde skytesekvenser.
Dessverre får spilleren aldri gjøre noe morsomt eller interessant, og kampsystemet er en ensformig og overfladisk etterligning av en etablert oppskrift, som rett og slett ikke passer inn i Harry Potter-universet.
Anmeldelsen tar utgangspunkt i Playstation 3-utgaven.
Quiz: Er du en ekte trollmannekspert? Ta Harry Potter-quizen.
