Er spill kunst? Dette spørsmålet har i løpet av de siste årene engasjert både spillentusiaster og motstandere, men også en bølge av selverklærte kunstspill. Selv om disse ofte ender opp å være jålete og opportunistiske makkverk, har jeg valgt å holde meg åpen for denne voksende trenden.
Trauma er en samling fotografier, som til sammen utgjør et simpelt og kortvarig pek-og-klikk-spill. Markedsføringen fikk meg til å tro at dette var en dyp og katarsisk opplevelse, men i realiteten er dette den pretensiøse ekvivalenten til fjasing i Google Maps.
Bildene er pene, og de første minuttene er man ekstremt spent, men hele spillet varer i knappe tyve minutter og er langt ifra like tankevekkende og innovativt som skaperen selv hevder.
ANMELDELSE: From Dust – Et lite spill, som gjerne vil være noe stort
Et kort spill om drømmer
I Trauma beveger du deg gjennom drømmesekvenser som tilhører en kvinne som overlevde en trafikkulykke.
Hvis man skal se dypt på spillet, så handler det om å utforske kvinnens emosjonelle og psykologiske ballast, på det overfladiske nivået er dette derimot et spill som handler om å klikke rett plass på skjermen.
ANMELDELSE: Captain America – The First Avenger – Birger jubler!
Spillet har totalt fire drømmer som varer i rundt to til tre minutter per gjennomgang, og kan ha flere mulige slutter, selv om det virker som om kun en av de beveger fortellingen videre.
Drømmene foregår i urbane strøk på natterstid, og du beveger deg eller ser nærmere på objekter ved å klikke på bestemte områder på skjermen. I Trauma handler det ikke om å kombinere gjenstander eller løse vanskelige utfordringer, isteden har man visse musegester som åpner veien videre.
Eksempelvis kan man løfte opp en stor stein med en sirkelaktig bevegelse, og kutte gjennom busker med en Z-aktig bevegelse. Musebevegelser kan også brukes for navigasjon, men er strengt tatt ikke nødvendig.
Selv om dette høres kult ut, er det på ingen som helst måte utfordrende, og du benytter deg kun av hver bevegelse to-tre ganger i løpet av hele spillet.
(Anmeldelsen fortsetter under videoen).
Fotograf med for mye tid på hendene
Grafikken i Trauma er pen men statisk. Alt i alt består det sannsynligvis av et par hundre fotografier, satt sammen til lengre sekvenser.
Det er med andre ord som å vandre rundt i en veldig begrenset gatekart, mens ei dame forteller deg noe emosjonelt om hvert bilde.
Spillets videosekvenser viser oss dialoger mellom pasienten og en lege på sykehuset, noe som verken forbedrer eller forverrer opplevelsen. Disse har i likhet med spillet en påtvunget reflektert dybde, som gjør at det føles noe unaturlig. Alt som sies i både drømmer og videoer har en sterk aroma av overanstrengt ‘genialitet’.
Det samme gjelder spillet forøvrig, som fra første sekund prøver å fremstå som tankevekkende og reflektert.
Spill for ikke-spillere
Sist gang jeg lot meg imponere av et kunstspill var i 2009 da Tale of Tales ga ut det rødhette-inspirerte spillet The Path. Dette var ikke et underholdende spill, men noe som var kult og forskjellig i en halv time.
ANMELDELSE: Rise of the Planets of the Apes – Overraskende god!
Selv om jeg gjerne skulle sett at kunstspill fikk en større rolle i spillverdenen, føler jeg at kunstaktørene har en naiv innbilling om at spill automatisk er underholdende fordi de er spill. Trauma hadde sannsynligvis vært veldig imponerende under en kort fremvisning på en kunstutstilling, eller som et interaktivt stykke på et museum, men som et selvstendig produkt holder det ikke mål, selv om prislappen kun ligger på fem euro.
Spillet er så kort at jeg måtte spille det flere ganger for å dobbeltsjekke at jeg ikke hadde spilt ‘feil’.
Det forbauser meg at spillet først og fremst er lansert til PC og Mac, med tanke på at kontrolloppsettet virker som skreddersydde for følelsebaserte plattformer som android og iOS-telefoner. Som en gratisapplikasjon ville dette fort kunne være noe fotointeresserte kunne beundret og la seg inspirere av, men som et spill er dette ikke noe særlig interessant.
ANMELDELSE: Bastion – Et sant indiespill!
Spillet er tilgjengelig til PC og Mac via skaperen Krystian Majewskis egne side og Steam.
