Liker du serier som X-files og Heroes? Da er JJ Abrams‘ Fringe serien for deg.
Fringe mikser eksperimentell vitenskap med overnaturlige hendelser, og resultatet er svært underholdende. Her er noen eksempler: En mann eksploderer av seg selv, en rekke mennesker blir funnet døde og fullstendig tømt for cerebrospinalvæske (hjernevæske, journ.anm), mens andre har dødd ved at de spontant har blitt til aske.
Det er akkurat slike saker som FBI-agenten Olivia Dunham (Anna Torv), forskeren Walter Bishop (John Noble) og sønnen hans Peter (Joshua Jackson) etterforsker.
Sesong én forlot oss i tåka etter Olivia Dunham reiste til et alternativt univers. Nå får vi endelig flere svar: Hva skjedde egentlig med Peter da han var liten? Hva er det som er så spesielt med Olivia Dunam? Og hvorfor ble egentlig Walter lagt inn på mentalsykehus?
Siden Filmpolitiets to kvinnelige medlemmer (Marte og Maria) er blodfans av Fringe, bestemte vi oss for å prøve en litt annen type anmeldelse denne gangen. Heng med!
En verden nesten som vår egen
Sesong to av serien har en dramatisk start. Olivia Dunham utsettes for en uforståelig ulykke og våkner opp på sykehus i New York.
Møtet med det alternative universet i sesong én har forsterket sansene hennes, og det skal vise seg utover i sesongen at Oliva har egenskaper hun selv ikke var klar over. Vi får også en avklaring på rollen til observatørene, agentene som viser seg å spille en viktig rolle i Walter og Peters liv.
Noe av det som gjør at vi både elsker og hater Fringe er at når vi endelig får svar kommer det også et nytt spørsmål.
Fan av Fringe? Test kunnskapene dine i Filmpolitiets Fringe-kviss!
Fra første sekund av andre sesong er det klart at den kommer til å overgå den første. Slik det ofte er når både karakterer og handling har fått satt seg gjennom første sesong.
Maria: Jeg synes det tar litt for lang tid før vi kommer ordentlig inn i hovedhandlingen. Olivia bruker mye tid på å finne ut hva som har skjedd med henne, noe seerne allerede har svaret på. Dessuten lurer jeg enda på om skuespillet til Anna Torv egentlig er noe å juble over.
Marte: Jeg har også tenkt på det. Hun får mer å spille på utover i serien, men ellers virker hun veldig statisk. Mulig det har med rollen å gjøre ettersom Olivia blir mer følelsesmessig engasjert i både handlingen og de andre karakterene etter hvert. Men det er jo fortsatt ekstremt spennende!
I sesong to møter Olivia Sam Weiss, en eksentrisk bowlingnerd som har mistenkelig mye kunnskap om det alternative universet.
Men hva i helv…?!
Fringe har et solid manus, og blander spenning med humor og varme. Det er mange tråder som skal knyttes sammen i serien, og heldigvis klarer serieskaperne å holde tunga rett i munnen. Noe av det som gjør at vi både elsker og hater Fringe er at når vi endelig får svar kommer det også et nytt spørsmål Det resulterer i utbrudd som: «Å fy f***!,»What the føkk?!», og «hva skjedde egentlig nå?»
Andre sesong styrker relasjonene mellom rollefigurene og vi får se mer varierte sider av dem alle. Vi får vite mer om Peters barndom og Walters fortid. Vi får også hele episoder som bare er flashbacks, der vi får svar på mye av det vi har lurt på om fortiden.
John Nobles kuriose karakter
Marte: Samspillet mellom Walter og Peter er troverdig og blir stadig mer rørende samtidig som det byr på mye humor. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hvem jeg synes er den beste skuespilleren av de to. Begge er veldig dyktige, men det er ingen tvil om at Fringe ikke hadde vært det samme uten John Noble som spiller Walter.
Maria: Sesong to gjør jo at man blir veldig glad i Walter, men samtidig får kanskje seeren et vanskelig forhold til ham med tanke på hans mørkere sider. Men det er hverdags-Walter vi elsker. Det sier litt når hans første ord etter å ha vært døden nær handler om kyllingvinger.
Skrullete Walter med gørr i den ene hånda og godteri i den andre. Et kjent syn.
Sci-fi som overbeviser
Marte: Selv om vitenskapen i Fringe er komplisert og abstrakt, er dette en serie det er lett å følge med på. Jeg får litt de samme abstinensene som da jeg så de første sesongene av Heroes, så med mindre man har sterk sci-fi-allergi, er dette en serie de fleste kan like.
Maria: Det visuelle har mye å si for serien som ofte bytter mellom forskjellige universer og steder. Effekter og sminke er forseggjort, og jeg liker de subtile forskjellene mellom de to universene. I det alternative universet svever zeppeliner over byene, og mange store landemerker er satt i karantene på grunn av rifter mellom de to universene.
DVD-boksen går mot slutten. Det er nå man er i fare for å døgne fordi vi rett og slett ikke klarer å slå av. Cliffhangeren som avslutter sesongen er enda mer dramatisk enn i den første. Uten å avsløre noe kan vi love skriking til TV-en i frustrasjon. Det kan ikke bli mer spennende nå! Eller kan det?
Maria: Puh! Hva tror du?
Marte: Jeg tenker fem!
Maria: Jeg tenker også fem, men hva er det som gjør at vi ikke gir den seks da?
Marte: Hmmm… Det er for mange episoder som går utenom den røde tråden, som jo gjorde oss litt utålmodige. Serien kunne med fordel vært kortere. Hadde den vært på 12 istedet for 23 episoder, for eksempel, så hadde det blitt enda mer intenst.
Marte: Da hadde vi sikkert klaga over at den var for kort. Haha. Men ja. Det blir en femmer. Løp og kjøp!
