Da jeg var yngre leste jeg alle historiene om Tintin fra perm til perm en rekke ganger. Kombinasjonen av oppdagelser og mysterier appellerte til min eventyrlyst og Tintin var derfor en av mine favoritt-tegneserier.

Jeg har alltid tenkt at Tintins univers ville passet perfekt som et spill. Jeg så for meg en spennende spillopplevelse full av puslespillelementer à la Monkey Island-spillene. Jeg ble derfor svært skuffet da jeg testet spillet The Adventures og Tintin: The Game.

Spillet baserer seg på filmen The Adventures of Tintin: The Secret of the Unicorn som kommer på kino her i Norge 28. oktober.

Jeg vet at film til spill-adapsjoner som regel ikke er spesielt vellykket, jeg hadde likevel håpet på en god spillopplevelse. Dessverre ble jeg skuffet – dette spillet er intet mer enn et billig hasteprosjekt.

Anmeldelse: Batman: Arkham City – Mørkt og bra!

Mangler spennende puslespill

Handlingen i spillet følger handlingen i filmen. Du blir med Tintin på oppdagelsesferd for å finne delene til et skattekart som er gjemt inne i tre modellskip.

Du møter også den hissige Kaptein Haddock, som etter hvert blir Tintins kompanjong på ferden. I letingen etter skatten, må Tintin komme seg unna en rekke fiender som er ute etter det samme som ham. En hel haug fiender og hindringer må overvinnes før spillet er over.

The Adventures of Tintin: The Game mangler de interessante puslespillelementene som hadde passet perfekt for denne historien.

Spillet er et sidelengs plattformspill med innslag av områder i 3D. Og de eneste puslespillelementene her, er å finne ut hvordan du kan nå frem til skattene som er gjemt i spillbrettet.

Dette byr ikke på noen særlige utfordringer. Jeg lette ikke spesielt etter de mange skattekistene, men hadde funnet nesten alt som var å finne da spillet var ferdig. Hvis jeg hadde gått inn for det, hadde jeg nok med letthet klart å spore opp alt.

Anmeldelse: What’s Your Number? – En sjarmerende, men forutsigbar jentefilm.

Det er innslag av områder i 3D i The Adventures of Tintin: The Game. (Foto: Ubisoft).

For simpelt for 12-åringer

Det er svært få utfordringer i The Adventures of Tintin: The Game. Spillet har aldersgrense 12 år. Dette er nok på grunn av de voldelige elementene i spillet, der Tintin slår sine fiender i svime.

Økt aldersgrense på grunn av voldelige elementer er noe jeg er helt enig i, men da må også utfordringene økes i takt med aldersgrensen.

Jeg har svært vanskelig for å tro at 12 år gamle ungdommer vil finne dette spillet spennende. Hadde det ikke vært for Tintins tendens til å svinge noen reale slag mot fienden, så ville jeg sagt at dette spillet passer best for barn fra åtte til ti år.

Spillet er rett og slett for simpelt for de eldre barna/ungdommene, og jeg tror de vil kjede seg ganske raskt.

Anmeldelse: Drive – En fryktelig kul krimfilm!

Kinect dårlig integrert

På Xbox 360 er spillet kompatibelt med Kinect. Du kan imidlertid ikke bruke Kinect i historiedelen av spillet, men kun i egne småspill. Disse småspillene er Kinect-utgaver av scener fra historimodusen i spillet.

Dette betyr at du spiller de samme scenene du har spilt før, bare med bevegelsessensor istedenfor med kontrolleren.

Disse småspillene er ikke spesielt morsomme. Enten så burde spillutvikleren Ubisoft tatt seg bryet med å lage noen originale småspill for Kinect. Eller så kunne de integrert Kinect i selve historiemodusen. Det hadde kanskje løftet spillopplevelsen noe.

Grunnen for dette er selvsagt at spillet ikke er eksklusivt for Xbox 360, men også kommer til Playstation 3, Nintendo Wii og PC. Ubisoft har ikke tatt seg bryet med å tilpasse spillet mer grundig til hver enkelt plattform.

Du kan spille denne piratscenen igjen med Kinect. The Adventures of Tintin: The Game. (Foto: Ubisoft).

Stort potensiale, skuffende gjennomført

Det er mulig jeg hadde litt for høye forventninger til The Adventures of Tintin: The Game, og det er heldigvis noen gode elementer i dette spillet.

Jeg liker for eksempel musikken veldig godt, og av og til er det litt morsomt å få Tintin til å hoppe og svinge seg fra plattform til plattform uten å falle ned.

Spillet har også en egen samarbeidsmodus, der Tintin og Kaptein Haddock tar en surrealistisk tur inn i Kaptein Haddocks drømmer. Denne delen av spillet er annerledes og litt mer underholdende.

Tintins univers har utrolig mye potensiale for å bli et godt spill. Det er synd å se et såpass dårlig resultat når jeg vet at dette kunne blitt et godt spill for hele familien.

Tintins univers har utrolig mye potensiale for å bli et godt spill.

Hele spillet bærer preg av at dette er et hasteprosjekt som måtte komme ut i tide til filmen. Alt fra grafikk og spillbrett, til fiender og utfordringer bærer preg av at spillet skulle være raskt og billig å produsere.

Du møter for eksempel de samme generiske fiendene igjen og igjen. Spillets gang når du møter sjefsfienden er nesten helt lik hver gang du møter ham. Du må gjennom den samme kampen i starten av spillet som på slutten, uten noen videre økning i vanskelighetsgrad.

Til sammen blir dette alt i alt en skuffende spillopplevelse.

Mer utfordrende puslespill og mer spennende oppgaver hadde helt klart hevet spillopplevelsen. Jeg håper virkelig at The Adventures of Tintin blir et bedre eventyr i kinosalen med en bøtte popcorn på fanget, enn det er i sofaen med spillkontrolleren i hendene.

Om SPILLET

The Adventures of Tintin: The Game