Som alle Sonys produkter så er også PSVita en snasen sak med lekre linjer. Med det samme man får øye på den er det vanskelig å ikke la seg forføre.
En skjerm som imponerer og et godt kontrollsystem gir meg trua på at dette er en dings mange vil få glede av fremover.
Men – og det er et stort men her – hvorfor er det så vanskelig for produsenter av konsumentelektronikk å enes om, og bruke, en felles standard når det gjelder kabler og minnekort?
Helt nytt format
Nok en gang må du forholde deg til enda en strømkabel, og en ny minnekortstørrelse laget spesielt for konsollen.
Greit nok at strømkabelen nå passer til tidligere PSP-modeller, men det burde vært med en mini-USB-tilkobling også.
Minnekortstørrelsen har jeg enda mindre til overs for. Jeg snakker ikke om minnekortene som spillene kommer på, men et helt vanlig minnekort for lagring av ekstra data – som lagringsfiler og bilder. Et nytt format, en ny irritasjon. Hvorfor kan jeg ikke bare bruke SD-kort eller noe sånt?
Et nytt format, en ny irritasjon. Hvorfor kan jeg ikke bare bruke SD-kort eller noe sånt?
Og forresten, du må faktisk ha et av disse nye minnekortene. Selv om du kjøper et spill i PSN Store, så må du jo ha et minnekort å lagre det på. Da er det irriterende at du ikke kan kjøpe et rimelig minnekort fra en tredjepart, men at du tvinges til å kjøpe det Sony vil du skal kjøpe.
Når harmen over disse irritasjonsmomentene har lagt seg, og fingrene glir over den glatte berøringsskjermen, så tar det likevel ikke lang tid før Vitaen forfører meg på ny slik at jeg tilgir feilene ovenfor.
Anmeldelse: Uncharted: Golden Abyss – Godt eventyr til PSVita
Ligger godt i hånden
PSVita har knapper og analogstikker vi kjenner fra PlayStation 3-kontrolleren. I tillegg til PSVita sin berøringsskjerm har den også et berøringsbrett på baksiden.
Knappene og spakene på konsollen er veldig små, og små og nette er ikke ord som beskriver mine hender, og jeg var derfor redd for at det ville bli et knotehelvete.
Med berøringsflater både foran og bak oppå det hele, funderte jeg også på om jeg ville ha fingre nok til å håndtere alt og samtidig ha et godt grep om konsollen.
Oppsettet fungerer imidlertid godt. Jeg brukte tomlene til å operere analogstikkene og knappene, samt berøringsskjermen foran, pekefingrene opererte skulderknappene og langefingrene berøringsbrettet på baksiden.
Dette høres kanskje innviklet ut, men PSVitaen ligger så godt i hånden at det ikke blir noe problem.
Berøringsbrettet på baksiden er det som er mest nyskapende her. Jeg syns foreløbig at dette fungerer overraskende greit. Hvordan dette er implementert i spillene som slippes fremover, vil avgjøre om dette er mer en en artig gimmick.
Anmeldelse: Touch my Katamari – Helsprøtt japansk spill til PSVita
Intuitivt grensesnitt
Sony kaller grensesnittet på PSVitaen for LiveArea, og dette er markert annerledes fra det oppsettet vi er kjent med på PS3.
Berøringsskjermen lar deg intuitivt navigere menyen. Du kan selv rokere om på ikonene slik du ønsker, og her har nok Sony hentet inspirasjon fra Apple sine produkter. Ligger det kanskje en retningsendring for flere av Sonys spillprodukter her?
Noen irritasjonsmomenter finnes det ved brukergrensesnittet også. Du kan for eksempel ikke putte flere ikoner sammen i én mappe, noe som kan være kjekt om du vil rydde opp i menyen.
For å komme tilbake til hovedmenyen må du dessuten trykke på PS-knappen nederst til venstre på konsollen. Men av en eller annen merkelig grunn kommer du til en side du må bla om som et ark, før du får opp hovedmenyen.
Når du har gjort dette mange nok ganger blir det til slutt veldig irriterende. Jeg fatter ikke poenget med dette, og synes siden virker som en plassholder som etter hvert skal fylles med noe annet. Dette mellompapiret kunne med fordel blitt fjernet.
Flott skjerm, dårlig lyd
Den 5″ store skjermen til PSVita fortjener skryt. Bildet er skarpt og fint, skjermen er godt belyst og fungerer bra i innelys, dagslys og mørke. Den er også sensitiv nok til at raskt repeterte berøringer registreres uten problem og uten forsinkelser.
Det må imidlertid nevnes at den fort blir flekkete. Skjermens gode lys hindrer at fettflekker synes når du spiller, men hvis du som meg får et hint av perspirasjon på fingertuppene når du spiller lenge, vil du merke at dette setter flekker som blir forstyrrende for bildet.
Da Sony tilpasset PSVita for at den skulle ligge godt i hendene, glemte de en ting – lyden. Lyden er i utgangspunktet god, men når du holder konsollen blokkerer du høyttalerne med fingrene slik at lyden blir innpakket og lav.
For meg er lyd og spillmusikk svært viktig for spillopplevelsen og dårlig lyd er derfor et stort minus for meg. Høretelefoner er derfor nødvendig for en optimal spillopplevelse.
Relativt bra batteri
PSVitas naturlige konkurrent er Nintendo 3DS. Da den kom i mars 2011 ble det raskt klart at batteritiden var elendig.
Med opp mot fire timer med aktiv spilling før du må ty til strømkabelen, viser PSVita imidlertid at den er bedre enn 3DS-en på dette punktet. Jeg skulle likevel gjerne sett at batteritiden var enda lenger.
Den lyssterke skjermen sparer strøm når den kan. Når du ikke berører den på en stund dempes lyset og skrus til slutt helt av. Om du legger den fra deg slik at baksiden dekkes går skjermen i svart og i dvalemodus.
Dette er positivt for batteritiden, men kan by på problemer når du spiller. Jeg opplevde flere ganger at skjermen gikk i svart under lengre filmsekvenser, noe som selvfølgelig er ekstremt irriterende.
Anmeldt: Nintendo 3DS – En artig dings man kan bli hekta på
Flere gode spill
Noe av det som kommer til å avgjøre om PSVita gjør det godt på markedet eller ikke er om det kommer nok gode spill til konsollen. Mangelen på store og gode nok titler er noe av det som gjorde at Nintendo 3DS solgte dårligere enn forventet.
Listen over spill som lanseres samtidig som PSVita ser lovende ut. Der finner vi alt fra rollespill og fiklespill, til action og førstepersons skytespill.
Se hele listen over lanseringstitler her!
Uncharted: Golden Abyss og Touch my Katamari har fått terningkast fire og fem av min kollega Rune Håkonsen, og selv synes jeg rollespillet Lord of Apocalypse virker svært lovende.
Jeg har også trua på at førstepersons skytespillet Resistance: Burning Skies kan bli bra. PSVita er den første store håndholdte konsollen med to analogstikker og dette er en stor fordel for fps-tilhengere.
Mange av titlene vi finner på listen er adaptert fra andre konsoller, og dette fungerer nok fint i flere tilfeller. Jeg mener imidlertid at det er essensielt at PSVita får flere gode titler som er utviklet eksklusivt til konsollen. Uten dette tror jeg ikke konsollen klarer å fenge spillerne i lengden.
Escape Plan er et fikle og plattform-spill i 2D. Spillet ser svært interessant ikke bare når det gjelder selve spillopplevelsen, men også grafikkmessig. Spillet er i svart-hvitt og ser ut som en miks av ilomilo, og Oddworld.
I Gravity Rush spiller du en jente som kan manipulere gravitasjonen rundt seg slik at hun kan gå på vegger og tak om hverandre, og perspektivet skiftes deretter. Dette er et animert eventyr som virker en smule mørkt, og som nok kommer til å være en gulrot for fantasy-tilhengere.
PSVita har altså en sterk pakke med spill for lansering, men konsollen vil være avhengig av at det fortsetter å komme bra spill også etter lanseringsvinduet er over. Hvis de gode titlene fortsetter å komme, vil PSVita være en bra konsoll å ha i baklomma.
Se trailer for PSVita-spillet Lord of Apocalypse her: (Anmeldelsen fortsetter under).
Trenger vi PSVita?
PSVita skal blant annet være et håndholdt alternativ for hardbarka spillere, samtidig som den kan være lettbeint underholdning for de som spiller sporadisk.
Karrer seg opp til en svak femmer på terningen.
Og selv om PSVita har sine feil, med mangelen på internt minne som et stort minus, så er dette en god konsoll som mange vil få glede av, og den karrer seg derfor opp til en svak femmer på terningen.
Spørsmålet vi til slutt må stille oss er likevel, trenger vi PSVita? Eller har spilling på mobile plattformer allerede blitt så stort at Sonys lekre sak blir overflødig?
Det er mulig at Sony rett og slett har ventet for lenge med PSVita, og hvor godt konsollen klarer seg i kampen mot iPhone, nettbrett og andre smarttelefoner vil vi få se i tiden fremover.
PSVita kommer med flere apper og multimediale funksjoner forhåndsinstallert. Denne anmeldelsen tar utgangspunkt i hvordan PSVita er å spille på rent fysisk og hvordan den fungerer som spillkonsoll. Funksjoner som Near, Group Messaging og Friends har vi ikke testet i denne anmeldelsen.
