Jeg skal være ærlig. Da Star Wars: Episode 1 – Den skjulte trussel hadde premiere i 1999, var jeg så begeistret for å se en ny Star Wars-film i det hele tatt, at jeg overså, eller ignorerte, filmens mange svakheter.
Men de er veldig tydelige nå i 2012. Filmen er fremdeles imponerende som visuelt spetakkel. Men historien er kjedelig, og heltene er blasse.
Relanseringen skyldes en 3D-konvertering, som er kompetent utført, men tilfører filmen lite.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Star Wars: The Complete Saga på Blu-ray!
Uengasjerende historie
Utgangspunktet for filmen er noe så trist som en blokade av en handelsrute. Det er noe med en traktat som må undertegnes. Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår bakteppet helt. Det er litt grøtete og lite engasjerende.
Vi møter jediridderne Qui-Gonn Jinn (Liam Neeson) og hans lærling Obi-Wan Kenobi (Ewan McGregor) som redder dronning Amidala (Natalie Portman) fra Naboo når handelsføderasjonen invaderer planeten.
De suser innom Tatooine for å plukke med seg den unge Anakin Skywalker, svipper innom senatet på Coruscant, før de drar tilbake til Naboo for å sparke handelsføderasjonsræv.
LES OGSÅ: Topp 5: Star Wars-scener!
Heftig lasersverdkamp
Filmen har to store høydepunkter. Det første er ørkenracet på Tatooine, som fremdeles er en velredigert og fartsfylt sekvens med tøffe effekter, både når det gjelder det visuelle og ikke minst lyden.
Det andre høydepunktet er den heftige lasersverdkampen mellom Qui-Gonn Jinn, Obi-Wan Kenobi og Darth Maul (Ray Park), koreografert av Nick Gillard.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Stivt skuespill
Den har dessverre også mange lavpunkter, som Ewan McGregors stive skuespill. Han har senere avslørt at han drakk mye under innspillingen.
Det gjorde sikkert ikke Jake Lloyd, men han ble tildelt en rolle han rett og slett var for ung til å takle. Her burde George Lucas ha latt Anakin Skywalker være noen år eldre. Det hadde også fjernet den suspekte aldersforskjellen mellom Anakin og prinsesse Amidala, som er borte når de blir elskere senere i Star Wars-serien.
Figuren som alle hatet i 1999, Jar Jar Binks (Ahmed Best), er jeg ikke lenger så irritert på. Tiden har faktisk glattet ut de mørkeste følelsene.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av spillet Star Wars: The Old Republic!
Subtil 3D
Den store gulroten ved denne relanseringen er altså at filmen er konvertert til 3D. Effekten er merkbar, men heldigvis subtil. Skal man først gjøre det, er det greit å gjøre det slik.
Men mange bilder virker litt for glatte og duse, som om de var kraftig photoshoppet. Jeg savner flere detaljer, skarpe kanter, teksturer, hudporer, etc.
Filmen er riktignok fra 1999, og den ble skutt på film, ikke digitalt, men det skulle ikke bety noe for billedkvaliteten. Den er jevnt over god, men mangler altså skarphet og glød.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Burde overlatt regien
Star Wars: Episode 1 – Den skjulte trussel 3D er en ganske underholdende film. Men det slår meg, som det har gjort flere, at den kunne vært bedre om George Lucas hadde overlatt regi til en annen. Det hadde lønnet seg om han hadde hatt noen å skrive manuset sammen med, også.
Alle Star Wars-filmene skal etter hvert ut på kino i 3D. Det største ved det, er å kunne se filmene på et digert kinolerret igjen. Det er der de hører hjemme.
Men det gir meg også en mulighet til å revurdere min mening om dem, som gir dårlig utslag for akkurat denne filmen.
