Zelda var det uforklarlige mysteriet jeg som barn alltid trådte inn i når jeg besøkte søskenbarnet mitt. Selv fikk jeg Atari i stedet for NES, så alle NES-opplevelser fikk jeg når jeg besøkte andre.
Atari var fullstendig lamt i forhold. Hva hadde Atari å by på sammenlignet med NES? Ingenting, syntes jeg da. Og det synes jeg vel forsåvidt ennå, selv om jeg i nostalgiens øyeblikk i voksne år har skrudd på Atarien og latt det stå til.
– Foreløpig leder Nintendo 64 | Stem frem tidenes spillkonsoll
Zelda er bare bruddstykker for meg. Jeg har aldri rundet noen av spillene i serien, og sånn sett har jeg et likedan inntrykk i dag som jeg hadde for tjue år siden. Det stopper meg ikke fra å elske universet og estetikken rundt spillet – i likhet med alle kunstnerne som på fredag skal stille ut den Zelda-inspirerte kunsten sin på Land Gallery i Portland. Olly Moss, blant annet.
Spill ER kunst, og spill INSPIRERER til kunst. Punktum. Kos deg med mitt utvalg av Zelda-kunsten, og besøk gjerne de langt mer utfyllende nettsidene til Triforce Tribute, som arrangerer utstillingen.
Kommentarfeltet finner du nederst i saken. Der er du ønsket.
