Zelda var det uforklarlige mysteriet jeg som barn alltid trådte inn i når jeg besøkte søskenbarnet mitt. Selv fikk jeg Atari i stedet for NES, så alle NES-opplevelser fikk jeg når jeg besøkte andre.

Atari var fullstendig lamt i forhold. Hva hadde Atari å by på sammenlignet med NES? Ingenting, syntes jeg da. Og det synes jeg vel forsåvidt ennå, selv om jeg i nostalgiens øyeblikk i voksne år har skrudd på Atarien og latt det stå til.

– Foreløpig leder Nintendo 64 | Stem frem tidenes spillkonsoll

Zelda er bare bruddstykker for meg. Jeg har aldri rundet noen av spillene i serien, og sånn sett har jeg et likedan inntrykk i dag som jeg hadde for tjue år siden. Det stopper meg ikke fra å elske universet og estetikken rundt spillet – i likhet med alle kunstnerne som på fredag skal stille ut den Zelda-inspirerte kunsten sin på Land Gallery i Portland. Olly Moss, blant annet.

Spill ER kunst, og spill INSPIRERER til kunst. Punktum. Kos deg med mitt utvalg av Zelda-kunsten, og besøk gjerne de langt mer utfyllende nettsidene til Triforce Tribute, som arrangerer utstillingen.

Kommentarfeltet finner du nederst i saken. Der er du ønsket.

Foto: Jolby
Foto: Jolby
Foto: Jez Burrows
Foto: Jez Burrows
Foto: Olly Moss
Foto: Olly Moss
Foto: Dan Cassaro
Foto: Dan Cassaro
Foto: Ping Zu
Foto: Ping Zu
Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.