Mass Effect 3 er spennende og historien er god, men noen figurer er uengasjerende og teknisk krøll legger en liten demper på opplevelsen.
Menneskeheten har spredd seg ut i verdensrommet, og er en av de dominerende rasene i galaksen. Demokratiet er ikke perfekt, men enorme teknologiske utviklinger har skapt håp om fred. Så dukker det opp en skygge i horisonten.
Skyggen blir snart til en tåke og omslutter alle planeter i Melkeveien, en eldgammel maskinrase renser og fjerner alt liv hvert femtitusende år. Bare du, kommandør Shepard, står mellom evig mørke og overlevelse.
Hvem er de? Hvorfor er de her? Uten en samlet galaktisk motstand vil alt liv, milliarder av liv, snart forsvinne. Mass Effect 3 setter et foreløpig punktum for den største science fiction-sagaen i nyere tid.
ANMELDELSE: Mass Effect 2 – «Star Wars, ta deg en bolle!»
Treg start
Etter å ha samarbeidet med den mystiske organisasjonen Cerberus og blitt kastet ut av alliansen i forrige spill, blir Shepard kalt inn til rådet (the Council). De har oversett alle faretegn og er desperate i kampen mot overmakta. Derfor blir Shepard tatt opp igjen i alliansen, og får nok en gang kommandere romskipet Normandy på oppdrag.
En enkelt mann betyr ikke så mye på frontlinjene, men kan forandre historiens gang i kulissene. Shepard sendes med andre ord ikke rett ut i den store krigen, men reiser ut for å samle en motstandshær.
Det er lite som gir meg følelsen av å være ett menneske mot det uendelige verdensrommet, som gir meg følelsen og tyngden av å være galaksens eneste håp. Til å begynne med.
Flere timer inn i fortellingen strammes det hele til, og jeg begynner å se forbi noen av de irriterende nye figurene som er kommet om bord. Jeg gripes av de stadige rapportene om ødeleggende invasjoner på hjemplanetene til mine venner og kolleger.
Seks timer inn i romeventyret var jeg endelig tilbake i rollen som Shepard – jeg var endelig Shepard.
(artikkelen fortsetter under bildene)
Svakere rollegalleri
Menneskene som omgir Shepard betyr alt for spillopplevelsen. For å forstå det uforståelige som skjer omkring deg, må figurene du møter bygge opp under følelsen av avmakt og eventyr.
Når du først kommer om bord i skipet ditt, Normandy, venter det flere nye besetningsmedlemmer. Hva noen av dem gjør der forstår jeg ikke, selv etter flere timer med dem.
Ta for eksempel ei helt tilfeldig dame jeg plukket opp i galaksehovedstaden The Citadel. Alle bebodde planeter i Melkeveien er under angrep, men hun insisterer på å oppfylle alle stereotypiske krav om en ung, nyutdannet, ambisiøs og naiv journalist. Hun får kontor i et av skipets lagerrom, hvor hun lager reportasjer om arbeidet du gjør for å forene galaksens mange raser i en endelig kamp mot ‘the Reapers’. Spillet ville vært bedre uten henne.
Trykk på bildet øverst i saken for å se videoanmeldelse av spillet.
Basert på dine eventuelle valg i de tidligere spillene, får du heldigvis møte en rekke gamle venner også. Det er en fordel om du har spilt de andre spillene i serien – ikke fordi Mass Effect 3 ikke gir deg en god innføring i hva som har skjedd, men fordi dine personlige bånd til figurene er en så viktig del av spillet. Jeg smilte bredt, og ble oppriktig fylt av glede og håp, da krigeren Garrus dukket opp.
Si hva du vil om hvor viktig teknologi og visuelle effekter er i et science fiction-spill, det er de nære og menneskelige relasjonene, og følelsene, som engasjerer meg.
Bioware og EA gjør alt de kan for å tilpasse spillet til forskjellige folk, jeg liker dramaet mellom figurene mens andre kun er opptatt av kampene. Før du starter et nytt spill kan du velge mellom tre typer spillopplevelser, som hver fokuserer på enten a) kampene, b) historien eller c) en mellomting. Selv valgte jeg en mellomting, eller hva utvikleren selv kaller den klassiske Mass Effect-opplevelsen.
ANMELDELSE: Star Wars: The Old Republic – lykkes der andre feiler
Mass Effect 3 kræsja tre ganger. Ja, helt sant. På Playstation 3 opplevde jeg at bildehastigheten blir så lav at det noen ganger så ut som hakking. Av en så erfaren produsent som EA ventet jeg ikke det. Skyrim har også hatt mange problemer, i begge tilfeller ser det ikke ut til at de samme problemene er å finne på Xbox 360 eller PC.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Stramt kampsystem
Kameraet, som følger din figur i tredjeperson, ligger nærmere bakhodet enn tidligere. Målet er nok å gjøre kampene mer intense, men selv opplever jeg at de blir mer uoversiktlige. Min spillestil avhenger av at jeg gir kommandoer til mine lagkameraet fortløpende, men det er vanskeligere enn tidligere å få oversikt over kampområdet. At Bioware har spilt Gears of War-spillene er det ingen tvil om.
Etter hvert som du låser opp nye egenskaper ved hjelp av erfaringspoeng, må du nå også velge hvilken retning du vil ta. Våpen kan enten skyte fortere eller gjøre mer skade, telekinetiske egenskaper kan brukes oftere eller treffe hardere. Dine valg er viktig for hvordan din lagsammensetning klarer seg i kamp, for det er ikke akkurat lett å overvinne ‘the Reapers’.
Cover-systemet (hvor du dukker ned bak bokser, steiner eller annet for å beskytte deg mot kulene som flyr over hodet ditt) har sine problemer. Både «cover», løping og hopping er knyttet til samme knapp på kontrolleren, flere ganger opplevde jeg problemer med å hoppe over selv de minste kanter.
Nå har jeg brukt mye tekst på å peke på hvorfor Mass Effect 3 er et svakere spill enn sin forgjenger. Mass Effect 2 fikk terningkast 6 av meg, og la lista skyhøyt for avslutningen på denne trilogien – akkurat litt for høyt.
Balansen mellom intense kamper og epokegjørende samtaler er fortsatt engasjerende, og det siste kapittelet i trilogien er et knakende godt spill.
Da rulleteksten startet ble jeg først glad for å kunne se Shepard og vennene helt i mål, så ble jeg fylt av sorg over at eventyret var slutt. En epoke i spillhistorien er over.
Spillet er anmeldt på Playstation 3 og basert på enkeltspillerdelen av ‘Mass Effect 3’. Samarbeidsspilling og andre nettbaserte tjenester var ikke tilgjengelig for NRK da spillet ble vurdert.
