En metaforisk kortfilm med et kunstnerisk preg skaper en vakker fremstilling av en ensom, aldrende mann som er på vei mot sine siste minutter av livet. «He sits and waits for the man in the upper, while he slowly eats his very last supper.»
Om filmen
Benjamin Fjellman Larsen:
– Beskriv filmen du har laget!
– Filmen jeg har laget, er i all hovedsak bygget på en metafor. En metafor som omhandler et mørkt, tungt og nokså tabubelagt tema; selvmord. En mann sitter helt alene i en verden hvor alt bare passerer og ingen legger merke til ham. Han skiller seg ut fra samfunnet. Han er plommen, ensom og forlatt i et øde av hvitt. Det eneste som er igjen, er eksistens. Mannen tar opp bestikket som ligger så ordentlig og perfekt plassert på bordet foran ham. Alt er klart. Det er duket for et siste måltid. Skjelvende og redd begynner han å skjære. Skjære seg selv løs, bit for bit, fra samfunnet. Hver bit er en groende smerte. Til slutt er det bare han igjen. Revet løs fra omgivelsene og klar til å spises, forkastes, dø. Tankene er borte. Det er bare en ting som gjenstår. Kniven løftes forsiktig, alt passerer. Han fører bladet gjennom plommen. Blodet renner rent og langsomt ut. Som en elv av frihet.
– Hvorfor laget du akkurat denne filmen?
– Jeg laget akkurat denne filmen fordi jeg personlig er veldig glad i å lage arbeid som berører tunge og dystre temaer. Gjerne det som egentlig er ganske nært og naturlig, men som likevel er så tabubelagt for mørkt for og kommer ordentlig frem i lyset. Samtidig ville jeg lage noe som hadde mye kunstnerisk preg over seg siden jeg er lidenskapelig interessert i videokunst og kunst generelt. Noe som var litt abstrakt, men hadde et konkret og dypt underliggende budskap. Jeg hadde også lyst til å blande mye følelser her for å skape en viss harmoni som igjen skulle komme frem gjennom det helhetlige utrykket. Absurd, dystert, trist, vakkert og ikke minst nærhet. Det å skape en nærhet til historien er for meg veldig viktig spesielt i denne produksjonen gi og med at temaet selvmord er noe som for berører ganske mange av oss. Og det å fremstille noe så mørkt som et selvmord på en slik måte så jeg også på som en spennende utfordring.
– Hva er dine ambisjoner for fremtiden?
– Jeg har veldig lyst til å bli filmfotograf. Og drømmen er selvfølgelig å ta utdanningen ved Lillehammer Filmhøgskole. Deretter har jeg lyst til å ha filmfotografi som profesjon og drive med videokunst som hobby, siden jeg også har en stor lidenskap for kunst.
Rulletekst
Produsert av Benjamin Fjellman, Patrick Huse og Rune Larsen.