Klapp, klapp, klapp. Den første filmen fra hodet til «Mann med skjegg» skal snart trille over norske kinolerret, og det er gledelige nyheter for alle som liker politifilmer av godt, gammelt merke.
Mordet på Stovner – ja, for det var vel der leiligheta var er et veritabelt angrep på sansene – nærmere bestemt underholdningssansen. Med fargerike karakterer, dynamisk handling og skuespillprestasjoner fra en hylle nokså nærme taket.
Inspirert av politisåpe
«Mann med skjegg» gir oss her en filmfortelling om et mord som er begått i en treroms på Stovner. Sakte, men sikkert rulles det opp hva som har skjedd, og sentralt i fortellingen har vi en politietterforsker, en karakter som er som snytt ut av nesa på det sene 70-talls amerikanske politisåper.
Etter hvert viser det seg at morderen har gjort en graverende feil i å etterlate et spor på inngangsdøra si og det blir hans endelikt.
Du tenker kanskje at jeg har spoila filmen for deg nå, men tro meg – denne gjengivelsen av filmens historie er uendelig mye mer kjedelig enn å faktisk se den på kino.
Subtilt og smakfullt
Jeg vil særlig trekke fram scenen der vi bevitner hvordan offeret møtte sin endelikt. Drap på film er ofte en pinlig urealistisk affære, men her ser vi det gjort på subtilt, smakfullt vis.
Legg særlig merke til dødsstønnet, utført til fingerspissene av skuespilleren. Kudos!
Det er bare å gi seg ende over om du elsker heseblesende, umonotone actionfilmer. Mordet på Stovner – ja for det var vel der leiligheta var tar kaka. Og den kaka er bakt på sukker, mel, egg og underholdningspulver. Terningkast 5.
Se selve filmen Mordet på Stovner – ja, for det var vel der leiligheta var her: