For noen uker siden uttalte jeg at det vakreste som finnes er ung kjærlighet. Jeg må nesten ha blitt dement, for det er jo ingen tvil om at gammel kjærlighet er enda vakrere.
Pensjonistdate med lykkelig slutt, fortalt av «Mann med solbriller», er fortellingen om to pensjonister i sin beste alder, som mot alle odds møtes til lyden av søt musikk.
Vi følger paret der de sitter og tripper ved telefonen, via en dramatisk påkjørsel og til de omsider får drukket vin på Theatercaféen. Hadde denne filmen kommet for bare et tiår siden, ville nok mange rynket på nesen og lurt på hva i alle dager en så gammel romanse har å gjøre på kinolerretet.
Mikael Hanekes finstemte kammerspill Amour har nok åpnet noen dører, og jeg må si det er forfriskende at rynkeromantikk blir mer og mer vanlig.
Se også: Valdøylene på tur til Bruce Springsteen-konsert
Filmen er ikke den mest dialogsterke jeg har sett, men har likevel en rekke minneverdige scener, som for eksempel det gamle parets første blikk…
…den retroaktige ringelyden til den gamle damens telefon…
…Fabian Stangs lekre oneliner etter påkjørselen…
…gåingen til Theatercaféen…
…og sist men ikke minst: du har ALDRI sett Oslos ordfører våtere enn dette…
Som du ser, er det mye å ta tak i her, og ikke minst mye å skryte av. Dette er ikke «Amour», men i norsk målestokk er dette likevel nokså høyt oppe hva gjelder både innhold og produksjonsverdier.
Men best av alt – og dette kan IKKE «Amour» skryte av – filmen gjør at jeg gleder meg til å bli gammel. Terningkast fem!
VIDEO: Se alle programmene til Karl Johan i nett-TV her
Se kortfilmen Pensjonistdate med lykkelig slutt her: