2013 er et spillår preget av at både bransjen og forbrukerne er i en overgangsfase. For hjemmespillerne har bruken av en ekstra skjerm – populært kalt «second screen» – blitt helt vanlig gjennom Nintendo sin Wii U-konsoll, og sosiale medier har endret hvordan spillutviklere ser på samarbeid og flerspillerfunksjoner.
Sony sin nye konsoll Playstation 4 kom i slutten av november, og dermed sparket i gang neste konsollgenerasjon, mens Microsoft sin Xbox One-konsoll kommer på det norske markedet i 2014. Året som kommer vil være dominert av kampen mellom disse to spillmaskinene (med Wii U på sidelinjen). Salgstall vil bli målt opp mot hverandre, vinnere vil kåres, og det vil være skarp krig om å ha de beste spillene.
Og når alt kommer til alt, så er det siste poenget det viktigste. 2014 ser ut til å bli et spennende spillår.
I denne lista er det årets utgivelser som står i sentrum – her er de beste spillene fra 2013:
Battlefield 4
En videre utvikling av det solide fundamentet fra Battlefield 3 gir det fjerde spillet livets rett. Med nye taktisk muligheter, lagsamarbeid, sosiale funksjoner, dynamiske omgivelser og uovertrufne opplevelser på land, til sjøs og i lufta er det bare å slå fast at Battlefield 4 er best i sin klasse denne generasjonen.
Lanseringen av spillkonsollene Xbox One (i USA, kommer til Norge i 2014) og Playstation 4 første til et rotterace mellom utviklerne Infinity Ward og DICE. Hvem ville klare å lage et godt spill i tide til de nye konsollene? For Call of Duty: Ghosts betød det en enkeltspillerfortelling som var for kort. For erkekonkurrenten, skapt av de EA-eide svenskene i DICE, betød det tekniske problemer i utrullingen av spillets nettfunksjoner. Dårlig tid gir dårligere spillopplevelser.
Likevel, Battlefield 4-problemene er borte og spillet imponerer fortsatt med sitt fokus på dynamiske omgivelser. Ved å gå i retningen av større autensistet skaper de også storslagne øyeblikk når opp mot 64 spillere barker sammen i taktisk veldesignede kart.
Med en tiendeplassering på lista over årets beste spill er det bare å gi Battlefield 4 seieren over Call of Duty: Ghosts i årets skytespillduell.
(lista fortsetter under videoanmeldelsen)
Animal Crossing: New Leaf
Kjernen i en spillopplevelse er å få en utfordring, overvinne den og motta belønning. Mens samfunnet rundt oss går stadig raskere, får vi også stadig flere belønninger i livene våre. Enten det er på sosiale medier eller i underholdning. De største spillene og Hollywood-filmene vegrer seg for å roe ned tempoet, tenk om du begynte å kjede deg? Storslagne slåsskamper, spesialeffekter og heftige historier pumpes ut i et imponerende tempo.
Derfor er det uvant å møte tempoet i et spill som Animal Crossing: New Leaf. Uvant og behagelig. Ikke så ulikt NRKs minutt-for-minutt-sendinger.
På samme måte som fjorårets beste spill – Journey – skapte en unik ro hos spillere, er Nintendos simuleringsspillserie en opplevelse som avviker markant fra andre spill på årets toppliste.
Mens Filmpolitiets Marte Hedenstad mener denne typen saktegående spillopplevelser er grusomt kjedelige, fanger også de dagligdagse problemene i den lille byen du får bli borgermester i oppmerksomheten til både Andreas H. Opsvik og undertegnede.
Så mange timer er blitt langt ned i våre respektive landsbyer – hvor oppgaver som luking av ugress, fisking og insektsfanging er dagligdags – at spillet kapret seg en trygg niendeplass på årets spillkåring.
(lista fortsetter under traileren)
Runes favoritt blant spillene som ikke kom med på 2013-lista:
«Å være en astronaut fanget på en fremmed planet høres ut som et storstilt actionspill, men Pikmin 3 byr på spennende opplevelser ved å aktivere helt andre følelser enn de største blockbuster-spillene. Tempoet, omgivelsene og oppdagergleden er det som gjør spillet med de små skapningene til et noe som ikke bare underholder i øyeblikket, men som også kiler fantasien og undringen over naturen rundt oss.»
ANMELDELSE: Pikmin 3 – storartet fra Nintendo-legende.
Ni No Kuni: Wrath of the White Witch
Hvis du har en forkjærlighet for animefilmer kan du også glede deg over at du kan velge å spille spillet med japansk audio med engelsk tekst. Jeg gikk for dette da jeg spilte, for å virkelig få kjenne på følelsen av at jeg hadde landet midt i en Ghibli-film.
Med en ekte heltehistorie, sjarmerende figurer, nydelige omgivelser og et strålende lydspor, er Ni No Kuni et av de beste rollespillene jeg har spilt på lenge.
2013 ble året hvor den triste beskjeden om at den legendariske filmregissøren hos Studio Ghibli, Hayao Miyazaki, mest sannsynlig kommer til å pensjonere seg.
De håndtegnede fortellingene har i mange tiår holdt skyhøy kvalitet og for første gang var det med Ni No Kuni: Wrath of the White Witch mulig å oppleve samme kvalitet i et spill. Det nære samarbeidet mellom utvikleren Level 5 og Studio Ghibli har resultert i en visuell perle av et spill.
TOPP 5: Hayao Miyazaki-filmer – del din favoritt i kommentarfeltet
(lista fortsetter under traileren)
BioShock Infinite
BioSchock fra 2007 er mitt favorittspill gjennom tidene, uansett sjanger. Da 2K og Irrational Games annonserte BioShock Infinite, skjøt mine forventninger i været som en rakett.
Desto mer gledelig er det at de blir innfridd som om det skulle være den enkleste ting i verden.
Et ekstremt godt designet spill, med en spennende historie, interessante figurer, herlige nivåer og et øye for arkitektur, kultur og historie som gir en helt spesiell atmosfære.
Dette er spillkunst av ypperste slag, og anbefales på det aller varmeste!
Fra havbunnen i 2007 tar det tredje Bioshock-spillet oss til himmels – bokstavelig talt.
Med en engasjerende historie, spennende figurer, og en særlig oppmerksomhet for detaljer i en stor og komplisert spillverden, viste Irrational Games at de var i stand til å fortsatt holde høy kvalitet på spillproduksjonene sine. Med tung inspirasjon fra amerikansk kultursentrialisme fra tidlig 1900-tall, iblandet «steam punk» og andre elementer, vokser fortellingen om Elisabeth Banks fra de første småskritt til en episk opplevelse.
(lista fortsetter under traileren)
Rayman: Legends
Da Rayman: Origins kom i 2011 kalte jeg spillet for «et fargesprakende plattformeventyr». Nå er den snodige, lille fyren med helikopterhåret tilbake i oppfølgeren Rayman: Legends, og dette spillet er akkurat like gøyalt som forløperen, om ikke mer.
Morsomt, hysterisk, kaotisk, flott og gjennomført er stikkordene for spillet, det er en fryd å leke seg gjennom dette plattformeventyret – jeg blir rett og slett glad av å spille Rayman: Legends.
Noen ganger behøver man ikke finne opp kruttet på nytt. Ved å holde et sylskarpt fokus på flyt, underholdning, humor og tull, har Ubisoft klart å skape et utrolig plattformspill uten å tilføre grunnkonseptet noe særlig nytt.
Lokal flerspiller for opptil fire stykker er morsomt selv om konkurransen sofaspillere imellom ofte skaper mye kaos. På en annen side er nettopp «kaos» en viktig egenskap ved spillet. Og da mener jeg kreativt kaos i ekstremt positiv forstand.
(lista fortsetter under traileren)
Andreas’ favoritt blant spillene som ikke kom med på 2013-lista:
«Med årets Pokémon X og Y trur eg faktisk at det snart 19 år gamle kampsystemet har nådd sitt høgdepunkt i denne forma. Hakket friskare grafikk, ein ny type Pokémon å leike med, men framleis med attkjennelseskrafta frå dei førre spela, er det få ting eg ser at kan bli betre – med mindre dei skulle våge å rokke heilt om på formelen.
Eg har nytta timevis på å vandre rundt i det, framleis ganske lineære, landskapet – og fanga og leika meg i det merkelege universet. Menysystema krev framleis litt tilvenning for nye til serien, men dette er eit spel som fungerar like veldig bra, både for seksåringen som berre likar rosa monster, og for den talknusande 30-åringen – det er mange vinklar å angripe dette spelet frå, og på meg var X og Y SUPER EFFECTIVE.»
ANMELDELSE Pokémon X og Y – et vanvittig tidssluk
Tomb Raider
Heftige kroppsformer ble varemerket til eventyreren i hennes første periode (1997 – 2000) som spillverdenens ubestridte heltinne, fra første øyeblikk i dette comebackspillet er det helt andre karakteristikker som definerer fortellingen foran.
Tomb Raider (2013) er et viktig spill. Lara Croft har tatt reisen fra å bli beundret av noen for sin slagkraftighet og idolisert av andre for sin kropp, til å bli en sårbar spillhelt som er lett å relatere seg til – det å påstå at kvinneroller er vanskelige å selge, motbevises bryskt med dette spillet.
Den totale endringen av Lara Croft kom overraskende på oss i Filmpolitiet, men de dyktige utviklerne i Crystal Dynamics klarte å levere et spill som både tok med seg grunnelementene fra 90-tallet og kombinerte det med en moderne og tøff kvinnerolle.
Salgstallene har ikke vært like gode som Square Enix selv håpet på, men jeg håper likevel de ønsker å lage en oppfølger.
The Last of Us
De stille øyeblikkene i The Last of Us blir brått avbrutt av intense kamper, mens andre ganger får du muligheten til å angripe først. Et dynamisk snikesystem gjør at du selv kan velge hvordan du vil møte utfordringen som er foran deg.
For å svare på mitt eget spørsmål: Klarer Naughty Dog å oppnå en vellykket kombinasjon av teknisk innovasjon og en fortelling som går utenfor tv-skjermens firkantede ramme?
Ja, spillet makter å engasjere meg følelsesmessig – både i Joel og Ellies skjebne, men ikke minst i verdenen rundt dem.
The Last of Us er det fremste eksempelet på filminspirerte spillfortellinger.
Fra barnespill på 90-tallet, via eventyrspillene i Uncharted-serien de siste årene, og frem til årets The Last of Us. Utvikleren Naughty Dog har gjennom mange forsøk lært hvordan å skape engasjerende spillfortellinger, sterkt inspirert av film.
Med The Last of Us presset også utvikleren siste dråpe ut av Playstation 3-konsollen, noe som resulterte i et spill som også imponerte rent teknisk.
Referansene til Cromac McCarthys novelle The Road er tydelige, men med dyktige skuespillere i hovedrollene (ja, de bruker også skuespillere i spill) skaper The Last of Us seg en egen identitet som en av de sterkeste overlevelsesfortellingene de siste årene.
(lista fortsetter under traileren)
Martes favoritt blant spillene som ikke kom med på 2013-lista:
«Da Rune anmeldte Assassin’s Creed IV: Black Flag i høst omtalte han spillet som et kvalitetsmessig skritt tilbake for Assassin’s Creed-serien på historiefronten, og trillet terningkast 4. Jeg kan være enig med Rune i at figuren Edward Kenway var litt vanskelig å få tak på, men jeg mener likevel at Assassin’s Creed IV er en god spillopplevelse, som er inne på min personlige topp 10-liste over årets beste spill.
Sjørøverfortellingen på det Karibiske hav var noe som virkelig appellerte til meg, og da var det ikke så farlig at Kenways bakgrunn og motivasjon kanskje ikke hang helt på greip.
Spillet talte rett og slett til eventyreren i meg. Og frihetsfølelsen jeg fikk av å seile rundt på det åpne hav, ankre opp ved et gammelt rev og kaste meg ut i sjøen for å hente opp skatter fra dypet, var herlig.»
ANMELDELSE: Assassin’s Creed IV: Black Flag – ut på bøljan blå!
Monaco: What’s Yours Is Mine
Monaco: What’s Yours Is Mine forteller historien om en gjeng brokete småkriminelle som skal gjennomføre det perfekte ranet. Hvordan det hele utspiller seg er helt opp til deg og dine medspillere.
Strategisk dybde, referanser til både film- og spillhistorie, adrenalin, samarbeid, og knivskarp konkurranse mellom sofaspillere, gjør Monaco: What’s Yours Is Mine til et indiespill som overgår den etablerte spillbransjen.
En for alle, alle for en; alle pengene skal stjeles, alle kunstverk skal selges og hele laget av forbrytere skal ut med livet i behold.
God grafikk, moderne teknologi og enorme utviklingsbudsjetter er ikke nødvendig for å skape et godt spill. Siden Andy Schatz viste frem en tidlig versjon av spillet i 2010 frem til det kom ut i år har brukertilbakemeldinger vært en viktig del av prosessen. Resultatet er en enkel og underholdende opplevelse som er enkelt å forstå, men vanskelig å mestre.
At opptil fire spillere enten over nett eller lokalt – kan hjelpe hverandre og konkurrere er bare en bonus. At spillere også kan skape egne kart og laste dem opp, gjør at du aldri går tom for utfordringer.
(lista fortsetter under traileren)
Super Mario 3D World
Nintendo har skapt mange Mario-spill og ble mesterlige spillskapere for mange titalls år siden, men viser med Super Mario 3D World hvorfor de fortsatt befinner seg i verdenseliten.
Noen brett er designet for å minne om gamle brett, andre har gjemte skatter, mens andre har skjulte figurer og beskjeder. Innimellom er det mulig å oppdage små 8-bits figurer gjemt i tretopper og bak esker, møysommelig skjult av spillskapere med stor kjærlighet for den levende arven til en av spillhistoriens viktigste figurer.
Med fargerik grafikk og utsøkte brett – med moro for store og små – Super Mario 3D World er en ny klassiker.
Spillmesteren Shigeru Miyamoto jobber ikke lenger direkte med utviklingen av Mario – spillfiguren han selv skapte på 80-tallet. Men hans arv og hans designfilosofi lever videre i bedre velgående.
Super Mario 3D World er spillet som Wii U-konsollen burde hatt for allerede ett år siden, men igjen er det bare å erkjenne: Den som venter, venter på noe godt.
(lista fortsetter under traileren)
Grand Theft Auto V
Fem år etter forrige spill kom ut har utviklerne i spillstudioet Rockstar Games overgått seg selv. Ikke fordi Grand Theft Auto V er en teknisk maktdemonstrasjon eller fordi spillet er tidenes dyreste – men fordi spillet utforsker den moderne antihelten på en måte som overgår Breaking Bad og The Sopranos.
Grand Theft Auto V balanserer her hele tiden på en knivsegg. Hvordan manusforfatterne rettferdiggjør det som vises på skjermen er nøkkelen. Resultatet er tidvis dystert og brutalt – men også spennende og underholdende.
Det var ingen tvil. Årets beste spill er Rockstar Games’ episke fortelling om livet i den fiktive storbyen Los Santos. Michael, Trevor og Franklin er et av de ypperste eksemplene på antihelter på spill, i film eller på tv. Vi bøyer oss i støvet.
Legg inn din egen liste over årets beste spill og diskuter Filmpolitiets kåring i kommentarfeltet under.