Banished er et bybyggespill hvor man har ansvaret for en liten gruppe landsforviste mennesker som har funnet seg et nytt sted å bo.
Oppgaven din er å utvinne, høste og lagre råvarer med mål om å utvikle landsbyen til en velfungerende metropol. Men om du i det hele tatt klarer å unngå at befolkningen din dør ut i løpet av de første par timene bør du være godt fornøyd.
Selv om utvinningen av naturressurser og byggingen av hus og institusjoner er en sentral del av spillet, er de bare hjelpemidler for spillets virkelige ressurs: menneskene. Den lille gruppen digitale liv som strever seg gjennom hverdagen på naturens nåde. Det er de som er hovedpersonene i denne fortellingen.
Mens bybyggespill ofte plasseres i «gudesjangeren», der spilleren er i en opphøyet posisjon (Gud) og styrer over alt i innbyggernes liv; reduserer Banished deg tidvis til en maktesløs tilskuer på en veldig høy stol.
(Anmeldelsen fortsetter under traileren)
Lykke til med å overleve vinteren
Årstidene spiller en stor rolle i Banished. Og mye av spillet går ut på å forberede seg til, og prøve å komme seg igjennom, de iskalde vintrene i dårlig isolerte nybyggerhus. Jeg har aldri pustet så lettet ut over at våren kommer, som jeg gjør når jeg spiller Banished.
Gjennom åkerlapper, frukthager, husdyrhold, fiskerier, bærplukkere og jegerhytter må du brøfø befolkningen din gjennom året. Og det å balansere sesongbaserte produksjoner som hvete og epler med helårsindustrier med uforutsigbart utbytte som jakt og fiske er en kunst i seg selv.
I tillegg til at vinteren krever store lagre med mat, må du også passe på at landsbyen din har nok ved til å fyre med. Det skal ikke mye til før store deler av befolkningen din fryser i hjel, og de resterende blir triste. Personlig blir jeg en ting mellom skuffa og forbanna.
Jeg klarer ikke å slappe av
Kontrollene er enkle og selv om menygrensesnittet er litt utradisjonelt blir man ganske fort vant med det. Så snart man har henta opp et par infoskjermer som forteller om lagerbeholdning og yrkesfordeling blant befolkningen skapes en illusjon av at du har ganske god oversikt. Om bare følelsen varte.
Grafikken er nydelig og detaljert og varierer med årstidene. Fra de første plantene spirer om våren, til løvet som faller og snøen som legger seg er Banished et veldig vakkert spill.
Men jeg klarer ikke å lene meg tilbake og nyte det.
ANMELDELSE: Anno 2070 – En spennende må å oppleve global oppvarming på
For selv om tempoet i spillet er ganske lavt blir det som burde være en deilig hvilepuls forstyrret av en dårlig magefølelse. Jeg vet nemlig at før eller siden så kommer alt til å gli ut av balanse. Slik som det har gjort alle andre gangene jeg har spilt det. Det er bare et spørsmål om tid. Og det kommer til å skje fordi jeg enten er for treg med å gjøre ting, for ivrig med å gjøre ting, eller rett og slett bare udugelig og/eller uheldig.
Det er nesten så jeg håper en naturkatastrofe «ingen kunne forutse» rammer landsbyen. Bare så det denne gangen, når det uungåelige inntreffer og befolkningen min går til grunne, så er det hvertfall ikke min skyld.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Forbered deg på massedød
Du setter deg ned foran Banished
Du prøver deg litt fram
Du får omsider til noe du føler funker
Av ukjente årsaker går alt til helvete foran øynene dine
Du avslutter spillet i harnisk
Du «gidder ikke mer av det drittspillet»
Du venter ti minutter og repeterer fra toppen.
Uansett hvordan det går med landsbyen din kan du være sikker på én ting: alle vil dø.
Om de ikke fryser i hjel, sulter i hjel, dør i arbeidsulykker, av sykdom eller i barsel; så dør de av alderdom etter omlag ni til ti vintre (ca 40 minutter på maks hastighet).
TOPP 5: Strategispill
Har du ikke tålmodighet til at innbyggerne dine dør av alder eller grunnet din egen inkompetanse; fortvil ikke. For det kommer også gjerne inn sultne, forfrosne flyktningbarn fra siden av kartet som dør foran dørstokken din. Dette gjør befolkningen din lei seg, de nekter å ha sex, og vips så sitter du med en nesten ureverserbar eldrebølge.
På en av gjennomspillingene mine, en jeg faktisk følte at jeg klarte meg ganske bra på, satt jeg plutselig med 56 pensjonister og en baby; og da var det bare å avslutte spillet og prøve på nytt.
Avslutt og start på nytt
Banished er et typisk spill hvor du prøver deg litt fram, får omsider til noe man føler funker, rekker å bli glad og litt stolt før alt av ukjente årsaker går til helvete foran øynene dine og du avslutter spillet i harnisk mens du mumler noen ukvemsord til deg selv. Du går og gjør noe helt annet fordi du «gidder ikke mer av det drittspillet». For ti minutter senere å igjen starte opp spillet for å prøve igjen under unnskyldningen å «gi det en siste sjanse».
ANMELDELSE: SimCity – Lever ikke opp til seriens høye standard
I min første landsby frøs 9 av 11 innbyggere i hjel i løpet av de første 20 minuttene.
Avslutt -> Nytt spill
I min andre landsby sulta alle barna i hjel rundt februar år to.
Avslutt -> Nytt spill
I min tredje landsby bygde jeg skole for tidlig som gjorde at alle ble studenter og ingenting ble gjort.
Avslutt -> Nytt spill
Det er neppe tilfeldig at du ikke får opp en «er du sikker på at du vil avslutte»-dialogboks når du avslutter spillet.
Men etter omlag tolv timers spilling, og med hundrevis av digitale barnefamilier på samvittigheten, skjedde det noe. Jeg begynte å få til ting som funka. På ordentlig og ikke bare som flaks. Og jeg har aldri vært stoltere over å ha en virtuell by med «hele» 70 innbyggere.
En mestringsfølelse uten sidestykke
Hvor det i andre bybyggespill er ganske enkelt å få til en fungerende småby, og utfordringene først kommer når man skal videreutvikle byen og nå dens største potensiale; er Banished en evigvarende kamp fra første sekund. Etter en rask introduksjon om hvordan meny- og byggestystemet fungerer, blir du nådeløst satt ut alene i skogen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er på dette punktet at det er tydelig at Banished er et indiespill (uavhening utvikler, journ.anm.). For på grafikken og brukgergrensesnittet er spillet absolutt på høyde med gigantprosjekter som SimCity og Anno-serien. Men på vanskelighetsgraden er det en helt annen kost.
Store distribusjonsselskaper som EA og Ubisoft hadde aldri tillatt å lansere et spill med så bratt læringskurve. Og selv om det at det er så vanskelig å få til noe som helst kanskje gjør Banished til et utilgjengelig spill for de store massene; er det utrolig befriende å bli skikkelig utfordret av et byggespill. For det blir man så alt for sjeldent nå til dags.
På sitt verste er Banished et utrolig irriterende spill som gir deg hodepine. Det er som å oppleve en bilkræsj i saktefilm gang på gang uten å klare å forhindre den. Men på sitt beste, når du omsider knekker koden og klarer å få byen din til å fungere, gir Banished en mestringsfølelse uten sidestykke.
Banished er tilgjengelig på Steam, GOG.com og på utviklerens hjemmeside.
