For en utenforstående kan det være poengløst å leve ut et virtuelt liv i The Sims-spillene – bygg et hus, få en jobb, tjen penger, bygg større hus, få venner, få en kjæreste, bli samboere, gifte seg og få barn.
The Sims-serien har siden lanseringen i 2000 vært en ubetinget suksess for studioet Maxis og utgiveren EA. Det tredje spillet kom ut i 2009 og har, med alle sine utvidelsespakker, ligget på de norske bestselgerlistene sammenhengende i flere år.
Med The Sims 4 bygger Maxis videre på suksessoppskriften, og har forbedret byggeverktøyene og figurskaperen. Samtidig er spillet mindre åpent enn tidligere og flere kjente elementer fra forgjengerne er borte.
ANMELDELSE: SimCity (2013) – lever ikke opp til seriens høye standard
Et bedre byggeverktøy
Hovedmålet i spillet er å skape din egen virtuelle familie, og med figurskaperverktøyet er det morsommere enn noensinne å lage den «simmen» du selv vil ha.
Enten den ligner på Barack Obama eller deg selv. Ved å klikke og dra rundt på ulike kropps- og ansiktsdeler er det lett å forme utseendet. Knapper øverst til venstre lar deg velge stemmeleie, ambisjoner og personlighetstrekk.
Her tilfører The Sims 4 spillserien store forbedringer, bortsett fra at muligheten til å fritt velge farger og mønstre på klær er borte («Create a style», journ.anm.) og du får presentert ferdigvalgte kombinasjoner.
Byggeverktøyet er lettere å bruke og mer intuitivt. Brukergrensesnittet er mindre komplisert, åpenbart inspirert av fjorårets SimCity, og spillet forstår uten problemer hva som er ulike rom. Dermed er det en lek å flytte rundt på, endre størrelser og ominnrede huset du har bygd. Også det å flytte dører, møbler og andre gjenstander er enklere enn tidligere.
For de mindre detaljorienterte spillerne som er mer opptatt av «simmenes» liv og leven er det også mulig å kjøpe ferdigskapte rom. Dette forenkler hele byggeprosessen ytterligere. Men det er samtidig et tap at muligheten til å selv fritt velge farger og mønstre på vegger og møbler fjernet.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Tilrettelagt for brukerdeling og mikrotransaksjoner
I forkant av lanseringen har det vært et sterkt fokus på at The Sims 4 ikke lar spillere bygge for eksempel kjellere og svømmebasseng, slik som i forgjengeren, og det bidrar til den sterke lukten av mikrotransaksjoner som følger spillet. Dette er dog ikke inkludert ved lansering av spillet og EA har ikke uttalt hvordan dette eventuelt vil fungere i fremtiden.
Gallerifunksjonen blir et knutepunkt for å dele brukerskapt innhold med andre spillere, og er også lagt opp på en måte som tilrettelegger for kjøp av nedlastbart innhold i spillet.
Med en «sim»-figur og tak over hodet på plass starter selve livssimuleringen. Ulike aktiviteter, kombinert med valgte personlighetstrekk, endrer humøret til «simmene». En energisk figur får mer ut av en joggetur, mens en frustrert figur er irritabel i møte med andre. En viktig utvikling i The Sims 4 er at figurene nå kan utføre flere handlinger samtidig. Å snakke i gruppe, se på tv samtidig som et måltid inntas, eller spille på mobiltelefonen under en samtale.
Evnen til å gjøre flere ting på en gang og personlighetstrekk skaper mer dynamiske forhold mellom figurene. Dette utgjør den største og viktigste endringen i spillseriens grunnleggende mekanikk, men det faktum at alle «simmer» har en mobiltelefon endrer også mye av opplevelsen.
Alle starter med en mobiltelefon som har en rekke funksjoner tidligere forbeholdt datamaskiner og aviser. For å skaffe en jobb er det bare å dra opp telefonen, hvor alle tilgjengelige grunnyrker er tilgjengelig fra starten. Ved å oppfylle ulike mål kan «simmen» bli forfremmet og få en bedre jobb, men ved å introdusere en mobiltelefon fra starten av spillet forsvinner også en del av motivasjonen for å skaffe en datamaskin. Et viktig verktøy i The Sims 3 som åpnet nye muligheter for spillerne, som i The Sims 4 er mer brukt som en underholdningsmaskin.
INTERVJU MED UTVIKLERNE: – Vil unngå «SimCity»-tabbene!
Hyppige lasteskjermer bryter opp spillopplevelsen
Underlig nok har Maxis også gått vekk fra den åpne verdenen som i stor grad preget forgjengeren. Det umiddelbare nabolaget er åpent for utforskning, men om du vil reise til en bar, treningssenter, bibliotek eller andre områder, må du gjennom lasteskjermer. Dette oppleves som unødvendig og bryter innlevelsen i spillet. Et stort steg tilbake.
Katastrofelanseringen av SimCity kan også ha ført til at The Sims 4 i all hovedsak er en enkeltspilleropplevelse.
Samhandling med andre spillere over nett er begrenset til en forenklet deling gjennom gallerifunksjonen, noe som i kombinasjon med hyppige lasteskjermer gir inntrykk av et spill som ikke tør bryte sine egne konvensjoner til fordel for fremoverrettet utvikling.
Spillet er også tilgjengelig på norsk. All tekst er, noe klønete, oversatt. Ordlegging, setningsstruktur og begreper bærer preg av direkte oversettelse fra engelsk i stedet for et bredere omskrivingsarbeid.
En bred og entusiastisk tilhengerskare vil, om du ser bort ifra de mange manglende elementene fra forgjengeren, leve ut sine drømmer i The Sims 4. Om spillet vil ha like lang levetid som forgjengeren, og tiltrekke nye millioner av spillere til serien, er jeg i sterk tvil om.
