I Far Cry 4 går turen til Himalaya og det fiktive landet Kyrat. Den despotiske tyrannen King Pagan Min, diktatoren for provinsen, sprader rundt i rosa dress og kommer med ironiske slengbemerkninger mens han slakter ned sine undersåtter.
Noen ganger dras det komiske i det jævlige litt langt, og nettopp denne mørke humoren, som er «over the top», er et gjennomgangstema i spillet.
Den må også ta noe av skylda for at utvikler Ubisoft Montreal og spillregissør Alex Hutchinson har gitt spillet en fiktiv setting. Når fiksjonen er tydelig, er det nemlig lettere å slippe unna med ting.
– Svart humor er viktig
– Som en som har laget Assassin’s Creed-spill tidligere kjenner jeg til utfordringene ved å skape steder der folk har vært. Det ligger styrke i det, men det kan også være begrensende, forteller Hutchinson til NRK.
ANMELDELSE: Far Cry 4 – et av årets beste spill!
– For oss har det vært frigjørende å lage noe som føles ekte, men som likevel er vår egen verden. Dette er ikke et ekte sted, vi prøver å gjøre det så morsomt som mulig og la spillerne gjøre hva de vil.
Et av utviklerne sine uttalte mål var å ha med mye svart humor av typen hvor en i sofaen ler, mens den andre ikke gjør det. Å gjøre spillerne litt ukomfortable og usikre er et av virkemidlene som brukes for å fortelle historien i Far Cry 4.
Ikke virkelig, men troverdig
Selv om fiksjonsuniverset blir brukt for å kunne opprettholde den drøye humoren, har spillregissøren prøvd å holde det innenfor troverdighetens grenser. Til tross for at rollefigurene ikke har rotfeste i virkeligheten, ønsker ikke Hutchinson at de skal fremstå som for karikerte.
– Det er ikke virkelighet, men det må være troverdig. At rollefigurene er ekstreme er greit, at de er noen bilvrak av noen mennesker, men vi vil ikke at de skal oppfattes som tegneseriefigurer, sier han.
Himalaya, Nepal og Katmandu er brukt som inspirasjonskilder for spilluniverset, og mye research er lagt ned i spillet for at Kyrat skal føles som et ekte sted. Dette har ført til visse forventninger om hvordan spillet er utformet.
– Siden dette er fiksjon kan vi bygge en by som føles ekte, som virker som et sted du faktisk kan besøke, men som lar oss fokusere på spillopplevelsen og på å fortelle vår egen historie.
Reaksjonene har vært sterke på fremstillingen av diktatoren Pagan Min, at han er en rasistisk figur som dominerer og undertrykket folket i Kyrat. Også at språket som brukes i spillet er hindi og ikke nepalsk har fått flere fra regionen til å reagere. For Hutchinson er det viktig å understreke at alt tross alt er fiksjon og valgene de har gjort er for å fortelle en historie.
– Dette er jo ikke i Nepal, men i det fiktive landet Kyrat, avslutter Hutchinson.
Fortell oss hva du mener om spillet i kommentarfeltet under anmeldelsen.