Når Isao Takahata, skaperen av det kraftfulle krigsdramaet Grave of the Fireflies, lager film er det verdt å følge med. Nå kommer filmskaperen med sin første film etter en pause på ti år.
Animasjonsfilmen Fortellingen om prinsesse Kaguya (Kaguyahime no Monogatari), er basert på det japanske folkeeventyret Taketori monogatari, Sagaen om bambushuggeren, og er en nydelig animasjonsfilm som rører meg dypt inn i sjela.
Anmeldelse: «Vinden stiger» – En fin siste film fra en gammel mester
En liten prinsesse fra himmelen
En aldrende, barnløs bambushogger finner en dag en bitteliten pike inni et skinnende bambusskudd når han arbeider i skogen. Overbevist om at hun er en prinsesse sendt fra himmelen, bærer han varsomt den lille piken hjem til kona.
Vel hjemme forvandles plutselig prinsessen om til et lite barn, og bambushoggeren og kona bestemmer seg for å oppdra henne som sitt eget.
Bambusprinsessen vokser i rasende fart, og det tar ikke lang tid før hun løper omkring i de vakre skogene med de andre barna i bygda. Etter hvert blir hun til en vakker kvinne, og hun får navnet Prinsesse Kaguya (Prinsesse av fleksibel bambus spredte lys).
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Forpliktelser eller lykke
Fortellingen om prinsesse Kaguya er en historie om forpliktelser ovenfor foreldre satt opp mot trangen om egen lykke.
Bambuskutteren tror at himmelen vil at han skal gjøre Kaguya til en virkelig prinsesse og tar henne med til byen for å få henne adelig gift. Ryktet om Kaguyas enestående skjønnhet sprer seg, og snart har hun landets rikeste menn i kø utenfor døra for å gifte seg med henne.
Kaguya blir imidlertid stadig mer ulykkelig. De mange beilerne ser kun på henne som en ting å eie, og hun lengter tilbake til skogen, heia, blomstene og dyrene hjemme på landsbygda.
Mesterlig animert
Regissør Isao Takahata kutter ikke i den tradisjonelle historien, men forteller den slik den er, noe som fører til at tempoet i filmen blir tregt. De mange beilerne som sikler etter Prinsesse Kaguya vies litt for stor plass på lerretet.
Dette blir imidlertid flisespikking, for sammen med sjefsanimatør Shôgo Furuya og teamet hans, har Isao Takahata laget en film som tar pusten fra meg.
Fortellingen om prinsessen Kaguya ser ut som om et akvarellmaleri malt med tykke, brede kalligrafistrøk, som av og til brytes opp med drømmesekvenser tegnet som voldsomme skisser i kull.
Det vil være umulig å ikke bli berørt av de nydelige bildene, inntrykket er sterkt, og blir ytterligere forsterket av lydsporet til Joe Hisaishi.
Fortellingen om prinsesse Kaguya stiller seg i rekken av fabelaktige filmer fra Studio Ghibli – håndverket som ligger bak gjør at dette blir et mesterverk av en animasjonsfilm.
Les også: Topp 5: Hayao Miyazaki
