Med Life is Strange ønsker Dontnod Entertainment å revolusjonere måten valg og konsekvener påvirker spillfortellingen på, ved å innføre muligheten til å skru tiden tilbake. Spillet, som er delt opp i fem episoder, er imidlertid ikke banebrytende, men tidsaspektet gir absolutt mer dybde til spillopplevelsen.
Den første episoden legger opp til det som kan bli en episk historie, men gir deg kun en smakebit på det du har i vente.
Anmeldelse: «Drømmefall: Kapitler BOK 1: REBORN» – Historien sprenger seg ut av episodeformatet
Vanskelige valg
Du spiller Max, en fotografstudent som en dag får evnen til å spole livet tilbake. Hun blir vitne til et drap inne på jentedoen på skolen, men oppdager i panikken at hun kan reversere det som skjedde med sin egen tankekraft.
Reversere det som har skjedd – for deretter å gripe inn, slik at utfallet blir annerledes. Og herfra og ut må Max, og du, ta en rekke vanskelige valg.
Når skal du gripe inn, og når skal du la ting utspille seg slik de skjedde? Valgene du tar har konsekvenser.
Anmeldelsen fortsetter under traileren.
https://www.youtube.com/watch?v=IN3OwGZGaOg
Mystisk og fint
Den gode følelsen av mystikk er absolutt tilstedeværende i Life is Strange. Samtidig som Max utvikler de nye evnene oppdager hun også at ting ikke er helt slik de skal være på skolen i Arcadia Bay. En jente er forsvunnet på mystisk vis, skolens gullgutt har skjeletter i skapet, mens Max selv sliter med å fatte ringvirkningene av sine egne krefter
Og det er ikke så rart, for det er umulig å forutse hvilke konsekvenser valgene du tar får. Ikke bare der og da, men hvordan det du gjør, eller ikke gjør, vil påvirke historiens fortsettelse i de kommende episodene.
Med behagelig indiemusikk fra Max sine ørepropper og en nydelig lyssetting, blir spillet vakkert, selv om grafikken ikke er noe mer enn middels.
En eneste lang intro
Denne første episoden har en spilletid på omtrent to, til to og en halv time. I løpet av den første timen bruker du evnene dine til relativt trivielle ting.
Skru tiden tilbake, og fiks det slik at bøtta med maling faller ned akkurat i det øyeblikket jenta du ikke liker står under, spol tilbake når du svarer feil i timen og gi læreren det svaret han ønsker å høre isteden. Begynnelsen av spillet er med andre ord en innføring i hvordan spillets funksjoner fungerer.
Det er i utgangspunktet greit. Problemet er bare at den første episoden avsluttes når historien endelig har begynt å bli interessant.
LES OGSÅ: – Distributørar takker nei til kvinnelege hovudfigurar, seier Dontnods kreative leiar
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Max er en engasjerende rollefigur som det skal bli spennende å følge utviklingen til. Og hennes gamle venninne Chloe, som har et vanskelig liv med en undertrykkende stefar, likeså – men fordi store deler av episoden brukes som en tutorial, føler jeg ikke at vi rekker å bli godt nok kjent før det er over.
Episoden setter riktignok stemningen for det som kan bli en strålende spillfortelling, men har for lite innhold til at den står godt på egne ben som en spillopplevelse.
Første kapittel av Life is Strange er kun et oppspark til fortsettelsen, men jeg har stor tro på at spillet i sin helhet vil bli en fengslende opplevelse.
