Med Battlefield: Hardline flytter Electronic Arts grensene for krigsspillserien til også å inkludere en moderne vri på politi-og-røver-leken. I heftige flerspillerkamper, med tunge skyts og et svært lettsindig forhold til loven, er tempoet like høyt som i spillseriens siste utgaver fra 2011 og 2013.

Også i enkeltspillerfortellingen, som i Battlefield: Hardline er formet som en klassisk politi-tv-serie, vises en svært usympatisk side av politihverdagen.

Kampen mellom organisert kriminalitet og korrupt politi står i fokus i «Battlefield Hardline». (Promofoto: EA).
Kampen mellom organisert kriminalitet og korrupt politi står i fokus i «Battlefield Hardline». (Promofoto: EA).

Brutale arrestasjoner, raske skuddsituasjoner og farlig ekshalerende situasjoner. I lys av den omfattende kritikken mot det amerikanske politivesenet det siste året er dette til tider svært forstyrrende å være i kontroll over situasjonene.

Men så er det nettopp en fortelling om korrupsjon og umoral spillskaperne setter søkelyset på i Battlefield: Hardline. Gjennom den ferske betjenten Nick Mendoza i Miami-politiet, spilt av skuespiller Nicholas Gonzalez, følger historien veien til fra narkolangere til narkotikaprodusenter.

Ferden går inn i den mørkeste delen av organisert kriminalitet, men også inn i et miljø hvor korrupsjon og makt påvirker lovens lange arm.

Ikke dødelige angrep er endelig en del av reportoiret

Historien er med andre ord kjent terreng og åpenbart inspirert av The Wire og andre politiserier. Selv om det å strukturere en spillfortelling i tv-episoder er en forfriskende vri, er klisjeene for mange og vendingene forutsigbare. I løpet av de knappe timene det tok å fullføre historien om Mendoza og partneren blir det klart at det er nettopp for å rettferdiggjøre den eksplisitte politivolden i flerspillerkampene at enkeltspillerdelen er inkludert. Samtidig nevner ikke fortellingen et eneste ord om temaet, noe som blir nærmest parodisk når absolutt alle politifolk er korrupte og kjipe.

Den største endringen i hvordan spillet fungerer er likevel ikke endringen av setting, men muligheten til å snike omkring og utføre ikke-dødelige angrep for å pasifisere kriminelle. Dette kan gjøres enten ved at du sniker deg opp bakfra, eller ved å vise frem politiskiltet og rope «FRYS». Sistnevnte metode lar deg, med litt øvelse, ta kontroll over situasjoner med opptil tre kriminelle motstandere for å så iføre dem håndjern.

ANMELDELSE: Battlefield 4 – best i sin klasse

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Merkelig er det ingen forskjeller mellom en død kriminell og en som er arrestert. Etter en arrestasjon er gjennomført svever sovetegn over hodet og den figuren er permanent ute av spill, og kan ikke vekkes til live av de datastyrte motstanderne i enkeltspillerfortellingen. Dermed blir denne spillmekaniske endringen kun en halvhjertet og delvis gjennomført tanke.

Mye av endringene kastes på dør i flerspillerkampene, som på mange måter er klassiske Battlefield-kamper med en ny drakt. Det er mulig å bruke ikke-dødelige angrep for å samle informasjon fra motspillere, men dette er i all hovedsak en upraktisk handling i kampenes hurtige og intense hete.

Katt-og-mus-leken mellom politi- og røverlaget har vært omtalt som den viktigste delen av opplevelsen i Battlefield: Hardline, men klarer ikke å løfte seg vekk fra den tradisjonelle «fang flagget»-leken som er en veletablert og kjent del av de fleste nettbaserte skytespill. Bryt deg inn, ta pengene, reis til et forhåndsbestemt sikkerhetspunkt, mens politiet skal naturlig nok stoppe alt dette.

I stedet for voldsomme militære ressurser som tanks og jagerfly er utvalget for politiet mer realistisk, som i det minste bygger opp under storbyfokuset spillet jobber hardt med å skildre.

Mens de mye omtalte «heist»-funksjonene ikke skiller seg ut, er flere av de andre flerspillerkampene svært underholdende. «Crosshair» lar to lag à fem spillere hvor en spiller på politilaget blir merket som vitne og må fraktes over kartet mens de andre forsøker å stoppe dem. Dette spillmodiet er intens og spennende å følge med på, blir en spiller tatt av dage er det ikke mulig å bli med å spillet før neste runde er i gang.

(anmeldelsen fortsetter under videoen)

Godt ryktesystem

«Rescue» er på samme måte som «Crosshair» bygd opp rundt en reell og mulig situasjon politistyrker kan havne opp i. Her er det røverlaget som må beskytte to gisler, mens politilaget må redde minst én av dem for å vinne. Her vinner laget med et taktisk fokus og samarbeid er en helt nødvendig del av lagarbeidet. Ved siden av dette er en rekke variasjoner over kjente kamptyper på plass, som for eksempel «Team Deathmatch».

«Hotwire» er «Battlefield: Hardline» sitt sterkeste kort. Hvor bevegelige mål må tas over og beskyttes av de to lagene. (Foto: EA)
«Hotwire» er «Battlefield: Hardline» sitt sterkeste kort. Hvor bevegelige mål må tas over og beskyttes av de to lagene. (Foto: EA)

Aller best blant spillets rikholdige bibliotek av flerspillermodi er «Hot Wire», en variant av en kjent spilltype hvor spillere må ta over og beskytte ulike punkt på et kart. Battlefield: Hardline sin vri er å la punktene som skal tas over og beskyttes være bevegelige kjøretøy. Dermed utvikler hver runde seg raskt til heseblesende biljakter hvor pulsen går i taket.

Alt dette gjennomsyres av et oppdatert nivåsystem. Ulike yrker og våpen har separate baner og går opp i styrke etter hvor mye du bruker dem. Samtidig er det et overordnet nivåsystem for spillere som sammen med ryktenivået ditt utgjør et komplekst system hvor du kan fordype deg i spesifikke retninger eller i brede lag.

Spesielt ryktesystemet er godt implementert, for fordelene som kommer med god oppførsel må tjenes opp for hver runde gjennom «fair play». Dermed kan ikke en spiller oppnå fordeler, for så å bruke dem på urettferdig vis i en runde og fortsatt beholde dem.

Electronics Arts, og utvikleren Visceral Games, har klart å utvide horisontene til Battlefield-serien. Hardline er bare starten av et helt nytt kapittel i spillseriens allerede lange historie. Samtidig kommer spillet til kort, hvor flerspillerkampene er som en (tidvis svært god) «mod» til Battlefield 4, mens enkeltspillerfortelligens forsøk på å finne en annen vri på formatet drukner i det faktum at fortellingen er uinteressant og forutsigbar.

Grafikken er slående flott på nyere PC-er, Xbox One og Playstation 4. Mye debatt har funnet sted i forkant av utgivelsen med fokus på ulike oppløsninger på konsollversjonen av spillet, uten at det har en spesielt stor innvirkning på selve spillopplevelsen i det daglige. Også skuespillerne gir gode stemmer til de mange figurene.

Battlefield: Hardline er en fin start på en ny del av Battlefield-sagaen, og har blitt lansert uten de tekniske problemene som har preget lignende spill, men når alt kommer til alt vil ikke spillet holde på oppmerksomheten like lenge som sine forgjengere.

Del dine erfaringer med «Battlefield: Hardline» i kommentarfeltet under.

«Battlefield: Hardline» kom ut den 19. mars. Filmpolitiet har ventet med å anmelde spillet for å sikre oss nok tid til å teste spillets omfattende nettfunksjoner tilstrekkelig.

Om SPILLET

Battlefield: Hardline

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.