Da den finske spillutvikleren Frozenbyte ga ut Trine i 2009, var det ingen tvil om at de hadde laget en perle av et plattformeventyr. Oppfølgeren fra 2011 skapte også spillmagi, og etterlot eventyrlystne plattformfans som meg selv sultne på mer.
Nå har vi fått mer, og Trine 3: The Artifacts of Power gjør absolutt ikke skam på de to første spillene i serien. Dette eventyret er en særdeles underholdende spillopplvelse, selv om det også har et par irriterende svakheter.
Anmeldelse: «Trine 2» – Perfeksjonerer plattformelementene
Et eventyrlig spillunivers
Trine 3 har hatt «early access» i Steam en god stund, men da den endelige versjonen dukka opp i slutten av august, kom det likevel som julekvelden på kjærringa på meg. Nå har jeg omsider testet Trine 3, og jeg har bare lyst til å bli i dette eventyrlige spilluniverset.
Nok en gang blir våre tre motvillige helter, ridderen Pontius, magikeren Amadeus og tyven Zoya, samlet inn av den magiske gjenstanden Trine for å renske kongeriket for ondskap.
Men i et forsøk på å kutte sine bånd med the Trine, for de har jo tross alt bedre ting å drive med enn å redde verden, går artefaktet i tusen knas. Ondskap fanget av the Trines magi flommer nå over riket – så da må våre tre helter redde verden likevel.
Spillet plukker opp handlingen etter Trine 2, men du må ikke ha spilt de første spillene i serien for å henge med. En fortellerstemme som leser fra en bok forteller historien mellom brettene, og spillet har også små videosekvenser som drar handlingen videre. Eventyret er sånn passe engasjerende, men slutter uten en ordentlig avslutning på historien.
Variert hjernetrim
Frozenbyte har gått delvis bort fra 2D-perspektivet fra de to første spillene. Trine 3 har en begrenset 3D-verden der du kan bevege deg innover i bildet. Dette gir spillet et ekstra lag fordi vi får flere utfordringer i form av hemmelige ganger og andre kreative hindringer.
Trine-serien er hjernetrim i en fargerik eventyrinnpakning. Og det kan være en real hjernetvister å finne ut hvordan man kommer seg gjennom brettene, ikke minst hvis du absolutt må ha med seg alle samleobjektene i spillet, sånn som meg.
Som i de tidligere spillene kan du bytte mellom de tre forskjellige rollefigurene når som helst i spillet, noe som også er nødvendig for at du skal klare å forsere brettenes mange hindringer.
Pontius, Amadeus og Zoya har forskjellige egenskaper. Ridderen bruker rå styrke for å svinge sverdet, knuse ting som står i hans vei, eller bruke skjoldet sitt som en slags fallskjerm når han hopper.
Trollmannen bruker magi for å løfte objekter, eller mane store kasser frem av tynne lufta, mens tyven har bue hun kan skyte fiender med fra avstand, eller skyte ut rep som hun kan bruke til å svinge seg over mørke avgrunner.
Siden spillet tvinger deg til å skifte mellom rollefigurene hele tiden, får du en dynamisk og variert spillopplevelse som aldri blir kjedelig. Hjernetrimmen er ikke så utfordrende som i det forrige spillet i serien, men likevel vanskelig nok til at jeg får den deilige mestringsfølelsen når jeg klarer å komme forbi.
Som i resten av serien kan du også her få hjelp av venner. Spillet har samarbeidsmodus for opp til tre spillere, både lokalt og over nett.
Knotete kamera
Trine 3 er et virkelig vakkert spill. Spillbrettene tar deg med gjennom alt fra tropisk øylandskap, jungel, ruiner og magiske slott, og spillverdenen ser bedre ut en noensinne. Omgivelsene er mer detaljerte enn de har vært i serien tidligere, og også figuranimasjonene har fått en oppgradering.
At det ikke går an å kontrollere kameravinkelen selv er imidlertid et skår i gleden. Det ble av og til knotete å bevege seg rundt i landskapet fordi kameraet var låst i en spesiell vinkel. Noen ganger fikk jeg problemer med å se dybden i bildet på grunn av en rar vinkel, og opplevde situasjoner der figuren kastet seg i døden istedenfor å hoppe over juvet jeg ville forbi.
Slike problemer drepte likevel ikke spillgleden Trine 3 lokker frem. Spillet er rett og slett en svært fornøyelig opplevelse, om en litt kort en. Du kan lett runde eventyret på en fem timers tid, kanskje litt lenger om du skal ha med deg hvert eneste samleobjekt som er å finne.
Per i dag kommer «Trine 3» kun til Microsoft Windows. Spillet er testet med tastatur og mus.
