Da den japanske spillutvikleren Monolith Soft kom med rollespillet Xenoblade Chronicles i 2011, fikk det terningkast seks fra undertegnede.
Det er tydelig at ambisjonene for oppfølgeren Xenoblade Chronicles X har vært skyhøye. Spillet er gigantisk, med en enorm spillverden, en episk historie og et komplekst kampsystem.
Med en gjennomsnittlig spilletid på over 150 timer bare på hovedhistorien, har jeg med et knappe par dager spilling, bare så vidt skrapt i overflaten av Xenoblade Chronicles X – førsteinntrykket er bra.
Anmeldelse: Xenoblade Chronicles – Det beste jeg har spilt på lenge!
På jakt etter en ny jord
Spillet er ingen direkte oppfølger til Xenoblade Chronicles, så ingen kjennskap til forgjengeren er nødvendig. Spillet foregår i samme univers, men der det første spillet foregikk i fortiden, reiser vi til fremtiden i Xenoblade Chronicles X.
Jorda har blitt pulverisert i en krig mellom to utenomjordiske styrker, det som er igjen av menneskeheten har reist ut i universet for å finne en ny planet de kan bosette seg på.
Når kolonien krasjlander på en ukjent planet blir valget om et nytt hjemsted tatt for dem. Planeten Mira er frodig, men full av farer. Snart viser det seg at onde romvesener, som vil menneskene til livs, også har ankommet planeten.
Nå blir det en hard kamp for å overleve, og du må hjelpe til med å sikre menneskenes plass på Mira. Dette gjør du ved å bekjempe farlige dyr og monstre som truer, kartlegge landskapet og sist, men ikke minst, finne kapsler med mennesker i dvale, som ble spredt rundt omkring på planeten under krasjlandingen.
Du kan selv bestemme kjønn utseende og stemme på rollefiguren din. Dessverre har ikke hvilken stemme du velger så mye å si, siden figuren din er en taus som en østers, med en tilsvarende personlighet også.
Det er de andre rollefigurene i eventyret som er interessante, ikke din egen.
Vakkert spillunivers
Utvikler Monolith Soft har virkelig klart å utnytte Wii U-en til det ytterste. Spillet er et av de flotteste jeg har sett til konsollen, og Miras gigantiske univers er rikt detaljert.
Jeg ble grepet av eventyrlyst med en gang jeg satte mine spillføtter på planeten. Spillet er en drøm for deg som liker å utforske og oppdage, men størrelsen på spillverdenen kan nok være litt avskrekkende på noen. Det vil ta ekstremt lang tid å utforske alle krikene og krokene på Mira.
Komplekst kampsystem
I ekte japansk rollespillstil så bruker Xenoblade Chronicles X lang tid på å komme i gang. De første timene av spillet setter deg inn i handlingen og universet, og det er først etter flere timer, når figuren din når nivå ti, at spillet virkelig starter.
Det du derimot ikke får, er en innføring i spillets komplekse kamp- og ferdighetssystem. Jeg brukte sikkert et par timer bare på å lese spillmanualen, og klikke meg rundt i menyen for å gjøre meg kjent med de ulike ferdighetene og angrepene du kan bruke i kamp.
Kampsystemet er tilnærmet likt det i Xenoblade Chronicles, der det er viktig å forstå hvordan forskjellige type angrep fungerer sammen for å lykkes.
Du har tre andre figurer på laget ditt, og du må ha oversikt over hva de gjør og hvilke statuseffekter deres angrep utløser, for å selv bruke de korresponderende angrepene slik at laget får maksimal uttelling på skaden dere gjør.
Hvilke ferdigheter og angrep du har til rådighet er avhengig av hvilken klasse du velger når du når nivå ti. Det tar tid å sette seg inn i alt, men belønningen er stor når du får det til.
Det er en fryd å se på de høye tallene som deles ut når angrepene fungerer sammen på best mulig måte.
Knotete kontrollsystem
Med et såppass komplekst kampsystem må kontrollsystemet være godt, men jeg er ikke helt komfortabel med måten Wii U Gamepaden brukes.
Angrepene og statuseffektene du har til rådighet ligger som en rad nederst på TV-skjermen og du må bruke piltastene for å bytte mellom dem. Det er litt knotete og det er ingen tvil om at et tastatur hadde vært det beste her.
I motsetning til alle andre konsollspill i verden har Monolith Soft valgt å bruke A-knappen istedenfor triggerknappen til skyteangrep, noe som var vanskelig å omstille seg til.
Heldigvis er ikke spillkontrollene ødeleggende for spillopplevelsen, men med et par justeringer så kunne det blitt bedre.
Viktig med sideoppdrag
Siden dette er et rollespill har du selvfølgelig hundrevis av sideoppdrag du kan utføre i tillegg til hovedhistorien.
Det er viktig at du bruker tid på disse for å hjelpe menneskene på Mira. Oppdragene som bringer historien videre krever nemlig at visse mål er nådd før du kan gå videre.
Du kan med andre ord ikke bare pløye gjennom hovedhistorien uten å bidra til å redde planeten. På denne måten tvinger spillet deg til å utforske og gjøre sideoppdrag, noe jeg synes er helt greit. Når utviklerne først har laget en så omfattende spillverden skjønner jeg at de vil du skal bruke den også.
Kun en smakebit!
Den japanske rollespilltradisjonen tro, Xenoblade Chronicles X er full av merkelige rollefigurer og tull og tøys som livner opp spillopplevelsen. Det gir fortellingen en lun atmosfære selv om det er menneskehetens overlevelse som står på spill.
Etter omlag tjue timer spilling har kun utforsket noen få prosent av det Xenoblade Chronicles X har å by på. Spillet har også flerspilleroppdrag jeg ikke har testet ut enda.
Derfor har jeg lyst til å komme tilbake med en ny anmeldelse over nyttår, når jeg har hatt tid til å boltre meg lenger i dette enorme universet.
Komplekst og innvikla, men underholdende og givende er mitt førsteinntrykk av Xenoblade Chronicles X så langt. Jeg gleder meg til å utforske mer!
