Filmfestivalen i Cannes (NRK): Den danske regissøren Nicolas Winding Refn (Pusher, Drive, Only God Forgives) vet hvordan han skal provosere sitt publikum.
The Neon Demon har kanskje ikke et veldig komplisert budskap, og det formidles i en stilisert pakke som man gjerne må kalle pretensiøs. Men filmen er også ufattelig nydelig, der hver filmrute kunne vært utstilt i et museum.
Jeg synes den fungerer godt som en utspekulert kald og kynisk kommentar til vår kulturs skjønnhetsjag, her representert ved modellbransjen. The Neon Demon vil fremstå som overfladisk for noen, men for meg er dette en forførerisk skildring av kropp, skjønnhet og sjalusi.
LES: Nicolas Winding Refn drømte om å være 16-årig jente
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Stiger raskt i gradene
16 år gamle Jesse (Elle Fanning) kommer til Los Angeles for å prøve seg i modellbransjen. Der blir hun kjent med sminkøren Ruby (Jena Malone) og fotografen Dean (Karl Glusman).
Agenter og fotografer responderer på hennes ungdommelighet og vakre utseende, blant annet hos en kjent motedesigner (Alessandro Nivola), og Jesse stiger derfor raskt i gradene.
Dette skaper misunnelse hos to litt eldre modeller uten samme hell, nemlig Sarah (Abbey Lee) og Gigi (Bella Heathcote).
LES: Alle saker fra Cannes 2016
The Neon Demon er utsøkt filmet av fotograf Natasha Braier og har et suggererende Giorgio Moroder-lignende lydspor av Cliff Martinez som effektivt understreker den kalde kynismen som portretteres i historien.
Det er noen utrolig velgjorte sekvenser her, med stilige kulisser, prangende kostymer og utspekulerte billedkomposisjoner. Jeg tror at Stanley Kubrick ville nikket anerkjennende til denne filmen.
Selv når Elle Fanning danser som en alv med Los Angeles skyline i bakgrunnen, har den et kunstig og stilrent preg som understreker tematikken.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Drag av nekrofili
Elle Fanning spiller fortreffelig i rollen som Jesse, ei pur ung og jomfruelig jente som kanskje ikke er så uskyldig som man først antar.
I andre roller er det verdt å merke seg Alessandro Nivolas minimalistiske spill som den betatte motedesigneren, Christina Hendricks i et kort innhopp som den ærlige modellagenten Jan og Keanu Reeves i en mørk rolle som driveren av det slitne motellet som Jesse bor på.
Men den store stjerna i The Neon Demon er Nicolas Winding Refn selv. Hans stiliserte uttrykk preger hele filmen, med sterke, sensuelle undertoner, samt drag av kannibalisme og nekrofili.
LES: Anmeldelsen av Gimme Danger
The Neon Demon er bygget over illusjonen om at utseendet er viktig. Motedesigneren i historien sier på et tidspunkt at “skjønnhet er ikke alt, skjønnhet er det eneste”.
Som publikum må man gruble over om man kanskje ikke burde føle seg litt truffet. Hadde vi likt denne filmen like godt uten fokuset på nakne kropper og iskald estetikk?
Nicolas Winding Refn kommenterer skjønnhetsjaget på en treffende måte, og det gjør The Neon Demon til en besnærende film, som også føles litt ubehagelig.
(The Neon Demon vises i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes. Norgespremiere: 10. juni).
