90-tallet var selve gullalderen for japanske rollespill. Chrono Trigger, Final Fantasy VII og The Legend of Zelda: Ocarina of Time, for å nevne noen av de mest kjente, var spill som satte standarden for hva rollespill kunne være.

I am Setsuna er en hyllest til 90-tallets rollespillklassikere, og er sterkt inspirert av nettopp Chrono Trigger.

Død og oppofrelse er temaet i spillet, og med sin snøkledde spillverden og nydelige lydspor, blir I am Setsuna en melankolsk, men vakker opplevelse.

Spillanmeldelse: «The Witcher 3: Wild Hunt» – Et polsk mesterstykke

En fryd for nostalgikeren

Square Enix var lenge kongen av rollespillgenren, og for å finne tilbake til gammel storhetstid opprettet de spillstudioet Tokyo RPG Factory, som fikk i oppgave å utvikle I am Setsuna.

Spillet har det tradisjonelle fugleperspektivet på rollefigurer som beveger seg rundt i en flat spillverden, der kameraet er fastsatt og du må prate med hver eneste innbygger i landsbyene du besøker for å ikke gå glipp av et hint om veien videre. En verden full av monstre du må bekjempe, med utallige kister med skatter du kan samle.

Banebrytende blir det ikke når man skal gjenskape noe gammelt, men I am Setsuna er en fryd for den nostalgiske RPG-elskeren.

En flik av oververdenen i I am Setsuna. (Foto: Square Enix).
En flik av oververdenen i I am Setsuna. (Foto: Square Enix).
Fin tittelfigur — kjedelig hovedrolle

Spillets tittelfigur er en god, snill og uselvisk pike som legger ut på en pilegrimsferd for å ofre seg selv, for å tilfredsstille demonene som truer verden.

Du spiller Endir, en leiesoldat som blir viklet inn i Setsunas fortelling, og som går med på å beskytte henne mot farene som truer på veien til offerstedet. Sammen med blant andre den krigerske jenta Aeterna, legger dere ut på den farefulle ferden.

En så uskyldsren figur som Setsuna kunne fort ha blitt kjedelig, men manusforfatterne i Tokyo RPG Company har klart å legge relativt mye personlighet i snakkeboblene til de ulike rollefigurene.

Selv om ingen av dem er spesielt originale, er de rollefigurer du kan bry deg om og som du blir bedre kjent med i løpet av spillet. Unntaket er Endir, som er en mutt og generelt ganske kjedelig fyr.

Stumme hovedpersoner er et gammelt grep i rollespillverdenen for at spilleren selv skal kunne ilegge sin egen personlighet til rollefiguren. Dette er imidlertid et grep som aldri har fungert spesielt bra, og som heller ikke fungerer i dag.

Du kan ha tre figurer i gruppen din i I am Setsuna. (Foto: Square Enix).
Du kan ha tre figurer i gruppen din i I am Setsuna. (Foto: Square Enix).
Låner kampsystem fra «Chrono Trigger»

Fortellingen om Setsunas offer kan minne om Yunas historie fra Final Fantasy X, men når det gjelder selve spillopplevelsen er det likevel Chrono Trigger som er den største inspirasjonskilden for utviklerne i Tokyo RPG Factory.

I likhet med Chrono Trigger kan du ha opptil tre figurer i gruppen din, og spillet bruker Square Enix sitt gamle «Active Time Battle»-system, som ble introdusert i Final Fantasy-spillene, men med en sømløs overgang til kampsekvenser akkurat slik det er i Chrono Trigger. Hvis du støter på en fiende startes en kampsekvens umiddelbart uten noen form for introduksjon.

Du må vente på at figurens handlingsbar skal fylles opp før du kan gjøre noe, men deretter må du handle raskt slik at ikke fienden får inn noen ekstra angrep.

De forskjellige rollefigurene har ulike ferdigheter som kan kombineres for å skape kraftigere angrep. Og i tillegg har også I am Setsuna en «Special Power»-måler, som trigger «Momentum Mode» når den er full. Når momentum mode er aktiv, vil angrepet eller forsvaret du utfører bli ekstra kraftig.

Systemet gjør at du må holde et raskt tempo og bidrar til å gjøre spillets kampsekvenser til en underholdende affære.

En følelse av eventyrlig undring

Rent visuelt er I am Setsuna det nydeligste spillet jeg har sett på lenge. Spillet har en tilbakeholdenhet som forsterker det melankolske.

Verdenen er ikke full av sideoppdrag du kan legge ut på, men har hovedhistorien i fokus, lydsporet består ene og alene av piano, og spillverdenen er dekket av et tykt lag snø som ligger som et dempende ullteppe over landskapet.

Men selv om det er vakkert, og kampsystemet er underholdende blir I am Setsuna noe monotont i lengden. Landskapet er nydelig, men lite variert, og det samme går for de mange monstrene du støter på i løpet av spillet.

Likevel så er I am Setsuna en veldig fin og tankefull spillopplevelse.

Som barn ble jeg bergtatt av rollespillene som kom til Super Nintendo og Playstation, og selv om I am Setsuna ikke kan måle seg med klassikerne det hyller, så har Square Enix klart å gjenskape følelsen av eventyrlig undring, som jeg husker så godt.

Spillet er testet på PS4.

Om SPILLET

I am Setsuna

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.