Jeg står på toppen av et skyhøyt tårn. Langt i det fjerne, på tuppen av en klippe, ser jeg et lysende tempel, en grav. Jeg hiver meg ut fra tårnet, folder ut paraglideren og svever over landskapet.
Det er få som er så gode på å skape den episke eventyrfølelsen som Nintendo, og nå har de gjort det bedre enn noen gang tidligere.
I The Legend of Zelda: Breath of the Wild blir du kastet ut i en enorm spillverden og et spennende eventyr, som engasjerer fra første sekund.
Spillet er utfordrende, men aldri urettferdig – du har full frihet samtidig som du har en spennende historie som driver deg videre. Når Nintendo nå har gjort kongeriket Hyrule til en helt åpen spillverden for første gang, har de samtidig perfeksjonert konseptet.
Spillanmeldelse: «Horizon Zero Dawn» – Et gjennomført actionrollespill du blir oppslukt av.
Den tradisjonelle historien
«Open your eyes». Fortellingen begynner rett på. Link våkner opp i en grotte, uten noen minner om hvem han er. En stemme ber ham om å gå ut i verdenen utenfor, Link er Hyrules redning.
Et landskap i ruiner vitner om en svunnen storhetstid. Calamity Ganon har bredt sin ondskap over landet, og du er den eneste som kan hjelpe prinsesse Zelda med å bekjempe ham. Men det vet ikke Link – enda.
Det er den tradisjonelle historien om kampen mellom det gode og det onde, om den utvalgte helten og den vakre prinsessen, som nå skal utspille seg nok en gang. Men selv om jeg har hørt historien før, blir jeg umiddelbart grepet av den.
Nintendo viser seg igjen som strålende historiefortellere i Breath of the Wild, og denne gangen fungerer det ekstra godt siden de har klart å kombinere den gode fortellingen med en fabelaktig, åpen spillverden.
Et formål med spillverdenen
Zelda-spillene har tradisjonelt vært lineære spill, der du ved hjelp av fortellingen ledes gjennom spillet fra a til å. Hjernenøtter måtte løses før veien videre ble klar, og et realt sjefsmonster ventet på deg ved slutten av hver sekvens.
Nintendo har inkorporert disse elementene i den åpne spillverdenen på en smart måte, samtidig som de gir deg en enorm frihetsfølelse.
Etter at du har utforsket det “lille” (les svære) startområdet, får du oppdraget om å bekjempe den onde Ganon. Men du vil ikke klare å ta kampen før du har gjort deg selv sterkere, utviklet evnene dine og funnet de riktige hjelpemidlene. Du må også finne fire «divine beasts», som skal være nøkkelen til å bekjempe ondskapen.
På denne måten har Nintendo gitt spillverdenen et ordentlig formål, og historien og spillverdenen spiller på lag.
Tøffe hjernenøtter å knekke
Samtidig som du utforsker verdenen og utvikler ferdighetene dine, forsøker Link å nøste opp i hvem han er, og hvorfor han er den eneste som kan redde Hyrule fra undergang. Etter hvert som gamle minner dukker opp, får også du en innføring i bakgrunnshistorien for hva som har skjedd.
Templer, eller hellige graver, er også spredt utover hele Hyrule, og du må løse oppgavene her for å få belønningen i den andre enden.
Hjernenøttene er ofte vanvittig vanskelige, samtidig som de er latterlig enkle når du endelig forstår hvordan du må manipulere elementene i spillverdenen for å komme deg videre.
Jeg ble utrolig frustrert ved flere anledninger, fordi den knotete løsningen jeg hadde på puslespillet ikke fungerte. Da aha-opplevelsen om hvordan jeg måtte gjøre det endelig kom, var følelsen av mestring desto større.
SPILLANMELDELSE: «Nioh» – Mestringsfølelsen venter på deg.
Låner fra andre
Nintendo har lånt fra mange andre spill når de har designet Breath of the Wild. For å nevne et par eksempler vil Far Cry-spillere kjenne igjen tårn som må låses opp før du får tilgang til kart over nye områder, mens de som har spilt The Witcher 3 kan fryde seg over at du også her kan temme ville hester for å ri på dem.
Elementer fra de beste spillene sjangeren har å by på er satt dem sammen til ett spill, og det er strålende, men det kan nesten bli litt overveldende, for spillverdenen i Breath of the Wild er enorm.
Ser du det fjellet langt der borte i der fjerne? Kanskje det skjuler seg en skatt på toppen? Du finner det ikke ut før du drar dit.
Alt du ser kan du nå, men pass på, Hyrule er en ugjestmild verden, og mange av fiendene du møter vil vise seg å være for mye for deg å takle. Kom heller tilbake når du har bedre utstyr, flere helsebringende måltider, og kanskje en magisk eliksir eller to.
En dynamisk spillopplevelse
Vanskelighetsgraden gjør at du tenker deg om flere ganger før du starter en kamp med fiender du kan unngå, men når du endelig er klar for strid er det ekstra tilfredsstillende.
Rester av Hyrules storhetstid dukker blant annet opp som svære maskinmonstre, som en gang var hjelpere, men som nå har blitt tatt over av Ganon. Laservåpen og ugjennomtrengelig pansring gjorde meg dødsredd for disse skapningene i starten av spillet. Da jeg endelig hadde fått meg gode nok våpen til å beseire en slik kjempe for første gang, var jeg mildt sagt begeistret.
Og disse monstrene er bare småtteri sammenlignet med noe av det andre du møter, men balansen mellom utfordring og mestring gjør Breath of the Wild til en dynamisk og variert spillopplevelse.
Elementene påvirker deg
Til tross for Nintendo Switch og Wii U sine tekniske begrensninger, og periodevis fall i bildefrekvens, ser Breath of the Wild veldig flott ut. Gresset som duver i vinden, fuglene som flyr mot himmelen når jeg kommer for nær, og utsikten fra toppen av fjellet jeg klatret opp er nydelig.
Det jeg liker best med spillverdenen er imidlertid hvordan omgivelsene påvirker deg, og hvordan du kan bruke elementer i den selv.
Jeg måtte bli slått ned av lynet tre ganger under en regnstorm, før jeg skjønte at det kanskje var lurt å legge vekk det svære spydet jeg hadde på ryggen.
Kulde og varme påvirker deg, nei du kan ikke klatre opp på den kalde fjelltoppen i bare T-skjorte. Da fryser du i hjel! Når det regner får du dårligere grep når du klatrer, er strømmen i elva sterk klarer du ikke å svømme oppover den. Slike små grep gjør spillverdenen til et levende og spennende sted å være.
Spillanmeldelse: «The Legend of Zelda: Twilight Princess HD» – En gammel klassiker det er verdt å løfte frem.
En fryd!
Det er en fryd å spille The Legend of Zelda: Breath of the Wild. Den enorme spillverdenen og den spennende historien gjør spillet til et episk eventyr, med meg som den store helten i det.
Samtidig har spillet det herlige glimtet i øyet serien alltid har hatt, i form av rare sideoppdrag, artige rollefigurer, og tullete dialog.
Nintendo har mer eller mindre fulgt den samme oppskriften for Zelda-serien i årevis. Det er en oppskrift som fungerer, men når de nå omsider videreutvikler serien har de tatt den til et helt nytt nivå. The Legend of Zelda: Breath of the Wild er det beste Zelda-spillet til nå – kan det bli bedre enn dette?
(Spillet er testet på Nintendo Switch).
