En boksefilm i sort/hvitt basert på virkelige personer og hendelser gir automatisk visse assosiasjoner til Martin Scorseses Raging Bull, og Robert De Niros uforglemmelige fremstilling av problematiske Jake La Motta.
Hovedpersonen i den finske filmen Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv kunne ikke vært mer forskjellig. Dette er en overraskende hyggelig film som forteller en varm historie med sympatiske figurer og tidsriktige miljøskildringer.
Det finnes nok av boksefilmer med tilsynelatende like historier, men Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv har noe de andre ikke har, nemlig et stille og tilbakelent finsk lynne som gjør kontrastene til den voldsomme sporten som utøves desto større.
Forelsker seg før VM-kamp
Olli Mäki (Jarkko Lahti) får sjansen til å bokse VM-kamp i Helsinki høsten 1962. Treneren Elis Ask (Eero Milonoff) har satt et voldsomt apparat i sving for å få matchen arrangert, men får utfordringer med bokseren sin.
Olli skal bokse i fjærvekt, men sliter med å miste de nødvendige kiloene. Et enda større problem er at han samtidig forelsker seg i Raija (Oona Airola), noe som gjør det enda vanskeligere å konsentrere seg om den nært forestående boksekampen.
Anmeldelse: The Leftovers S07 – mesterlig om sorg, savn og tap
De fleste boksefilmer handler om utøvere som av ulike grunner ikke har noe å miste. Olli er en forfriskende annerledes bokser. Han virker bare sånn passe interessert. Jarkko Lahti spiller ham som en stille og nesten sjenert mann som totalt mangler den tøffe og hovne holdningen som utallige boksefilmer har lært oss at utøvere skal ha.
Vi blir kjent med en mann som i stedet for et tunnelfokus mot kampen, ubevisst har begynt å skue videre. All viraken rundt VM-kampen, med nesten tragikomiske sponsormøter og foto-seanser, gjør kanskje sitt til at Olli ikke lenger ser på målet som like attraktivt.
Overbevisende tidskoloritt
Raija viser seg å være en kraft han er nødt til å ta med seg, men hun føler seg raskt som femtehjulet på vogna i et miljø som ikke er tilrettelagt for gryende kjærlighet. Oona Airola spiller henne som ei blid og imøtekommende dame, som ikke lar seg knekke av litt motgang.
Den som har mest å miste i denne historien er treneren Elis, som ikke bare har lagt ned mye prestisje i kampen, men også risikert sin private økonomi. Her kunne filmen lagt opp til en større konflikt der Elis legger seg ut med både Olli og Raija, men den lar sympatisk nok være å overdrive dramatikken utover det aller nødvendigste.
Anmeldelse: Veep S06 E01 – E03 – serien har virkelig funnet seg selv
Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv er vakkert filmet av J.P. Passi, som har brukt sort/hvit 16mm-film for å oppnå en tidsriktig effekt. Bildene er med på å gi filmen en overbevisende tidskoloritt som gir regissør Juho Kuosmanen et godt utgangspunkt for å fortelle historien.
Filmen formidler godt følelsen av hvordan den store verden kom til lille Finland sammen med VM-kampen 17. august 1962. Den gir også et varmt og underholdende øyeblikksbilde av et avgjørende punkt i Olli Mäkis liv. Hvordan det går skal ikke avsløres, men tittelen Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv er ikke nødvendigvis misvisende.
