En av de siste årenes mest interessante og absolutt mest mystiske serie får sin konklusjon denne våren. Tredje sesong av The Leftovers blir den siste, og serieskapere Damon Lindelof (Lost) og Tom Perrotta har overgått seg selv – den siste sesongen er så langt seriens beste.
Serien, som handler om de som er igjen etter at to prosent av jordas befolkning forsvant den 14. oktober 2011, er mer forvirrende og absurd enn noen gang. Samtidig kjennes rollefigurenes sjelelige problemer mer virkelig enn noensinne.
Serieskaperne klarer det kunststykket å fengsle meg fullstendig fra første sekund, og også tviholde på oppmerksomheten min i de syv første episodene som var tilgjengelig for anmeldelse.
Jeg sitter klistret til skjermen, selv om jeg ikke forstår alt som skjer. The Leftovers forvirrer deg, får deg til å tro på én ting, for deretter å rive teppet under deg.
Anmeldelse: «The Leftovers» S01 | «The Leftovers» S02
Er apokalypsen nær?
Jeg vil ikke si noe særlig om handlingen i denne tredje og siste sesongen – den er best opplevd. Men det jeg kan si er at syvårsjubileumet for forsvinningen er nært forestående, og siden syv er et Bibelsk tall forventer folk at noe stort skal skje. Vil flere mennesker forsvinne? Vil de som forsvant komme tilbake? Er det apokalypsen som venter?
Stemningen er mildt sagt spent, og Kevin Garvey (Justin Theroux) jobber på spreng for at ikke mirakelbyen Jarden skal eksplodere igjen.
Jubileumet bringer undertrykte følelser til overflaten, og både Kevin, kjæresten Nora (Carrie Coon), og presten Matt (Christopher Eccleston) kommer ansikt til ansikt med sine indre redsler, drømmer og tvil i løpet av sesongen.
Mesterlig
The Leftovers er seriekunst på sitt beste. Manuset er helstøpt og serien er mesterlig regissert og klippet, med tilbakeblikk som gir oss en forståelse for hvorfor rollefigurene handler som de gjør, og frempek, som sier noe om hvor den store historielinjen er på vei.
Serien lar ofte omgivelsene fortelle en historie, og vann er et tilbakevennende tema som bidrdar til mange stemningsfulle bilder. Denne gangen får vann som livgivende eller ødeleggende kraft konkurranse fra ørkenlandskap i Australia, der den enorme naturen gir oss en følelse av hvor ubetydelig små vi er i den store sammnhengen.
Musikken i The Leftovers er også et element som er med på å heve serien til et høyere nivå. Max Ritchers fabelaktige originalmusikk veves sammen med et moderne soundtrack på en måte som ikke bare understreker stemningen, men som ofte kommenterer og ironiserer det som skjer. Musikken ga meg dermed ikke bare gåsehud, men fikk meg også til å le ved flere anledninger.
For The Leftovers er faktisk også en morsom serie, til tross for den tunge tematikken. Det er mye galgenhumor i manuset, og i denne sesongen er det Carrie Coon som står for mye av det i rollen som Nora.
Strålende skuespill
Nora har mye å stri med denne sesongen. Bitterheten over det hun har mistet har begynt å boble til overflaten, og når boblene sprekker reagerer hun ikke bare med sinne og fortvilelse, men også med en tørr, mørk humor.
Coon spiller svært godt og får rom til å skinne i flere av episodene denne sesongen. Det gjør også Scott Glenn, som er tilbake i rollen som Kevins far.
Kevin Garvey, Sr. er en av seriens mest interessante figurer, og Glenn spiller ham med en enorm tilstedeværelse og stor troverdighet.
Men det er fortsatt Justin Theroux som er den store stjerna i The Leftovers. Det er fascinerende å se hvordan han kan la Kevins følelser være kledd utenpå kroppen som et åpent sår uten at det blir overdrevet. Og hvordan han også evner å formidle mye med svært få ord.
Får vi svaret?
The Leftovers er en serie som stiller mange spørsmål, og spørsmålet seeren sitter med for denne siste sesongen, er er selvfølgelig om vi får vite hva som skjedde da to prosent av jordens befolkning forsvant i løse luften.
Svaret på det er nok nei. Ut ifra hvordan serien er bygd opp og hva serieskaperne selv har sagt, så vil vi nok sitte som store spørsmålstegn når rulleteksten for den aller siste episoden går over skjermen.
I løpet av de to foregående sesongene har jeg hoppet frem og tilbake mellom å ville ha svar og å anerkjenne at det ikke er svarene som er poenget. The Leftovers handler ikke om hvor de to prosentene ble av, men hva som skjedde med de som ble igjen.
I et forsøk på å forstå har de gjenværende laget sine egne forklaringer på det som skjedde, de har funnet noe å tro på som gir det mening. Og det spiller liten rolle om deres sannhet er reell eller ikke – så lenge det gjør livet lettere å leve.
Det er dette som er kjernen i seriens tema. Og på utsøkt vis har Lindelof og Perrotta latt dette temaet bestemme seriens form. Der Nora, Kevin, Matt og Laurie må bestemme hva de ønsker å tro på, selv om de ikke har alle svarene, må også vi velge hva vi skal tro.
Og for deg som har eller en gang har hatt en tro, så vet du at du veldig sjelden får noen svar, men det er kanskje ikke poenget heller.
Dette er en anmeldelse av 7 av 10 episoder. «The Leftovers» ser du hos HBO Nordic, nye episoder hver mandag.
