Dirt 4 inneholder alt jeg forbinder med ekte rally. Grus som spruter, biler som er dekt i gjørme og reklame, fart som er litt høyere enn det som er komfortabelt, og tilskuere som står uforklarlig nære veien.

Det er få ting som er like tilfredsstillende som å slenge en topptrimmet bil gjennom en sving i 120 km i timen. I disse øyeblikkene virker livet perfekt, om enn i bare et flyktig øyeblikk.

Dessverre blir den perfekte svingen litt for ofte fulgt opp av en spektakulær utforkjøring, tett oppfulgt av noen like spektakulære voksengloser.

Dirt 4 handler om å finne punktet hvor gleden stopper og ulykken inntreffer, for så å holde seg der. Det er frustrerende til tider, men jeg elsker det.

ANMELDELSE: Dirt 3 – Imponerende spillbarhet, variasjon og morofaktor!

Det er fryktelig gøy når ting går etter planen. (Foto: Codemasters)
Det er fryktelig gøy når ting går etter planen. (Foto: Codemasters)
Herlig fysikk

Karrieremodusen lar deg konkurrere i fire forskjellige stilarter: Rally, rallycross, “landslide” og historisk rally. Alle fire består av en rekke cuper med økende vanskelighetsgrad og lengde.

Dirt 4 er det tolvte spillet i serien som tidligere barn navnet til rallyikonet Colin McRae. Det er derfor ikke noen bombe at det er rally-biten som er spillets kjerne. Det er deg og bilen din mot klokka, veien og naturkreftene.

Fysikkens lover og regler følges til punkt og prikke, og kontrollene er herlig responsive. Kjøringen er nyansert, og man må ha god kontroll på ulike teknikker for å kunne kjøre effektivt på forskjellige underlag og under ulike værforhold.

Man får testet ferdighetene sine gjennom et bredt utvalg utfordrende og varierte løyper i Wales, Sverige, Spania, USA og Australia. Og selv om man er en mester på Spanias tørre asfalt, er det ikke sikkert man klarer seg like godt på Sveriges snødekte skogsveier.

Adrenalinet pumper når man balanserer på grensen mellom effektiv kjøring og horribelt bilkrasj. Lydbildet hjelper også. Man hører kartleserens hjelpsomme veiledning om veien forut over et soundtrack av motorens desperate brøl. Det er tøffere enn tøft.

ANMELDELSE: Elder Scrolls Online: Morrowind – Elder Scrolls-magien er tilbake

Rallycross, eller som jeg liker å kalle det: "kunsten å krasje i alle andre helt til du vinner".  (Foto: Codemasters)
Rallycross, eller som jeg liker å kalle det: “kunsten å krasje i alle andre helt til du vinner”.
(Foto: Codemasters)
Rattets Messias

Trenger man litt avkobling kan man kanalisere sin indre Martin Schanke. Dette høres kanskje ut som en selvmotsigelse, men det viser seg at virituell rallycross har sine terapeutiske egenskaper.

Vil man kanalisere noe som er mer intenst enn sin indre Martin Schanke, såfremt det er mulig, kan man kaste seg inn i modusen “landrush”. Her gjelder stort sett de samme prinsippene som i rallycross, bortsett fra at banene er mer preget av voldsomme svinger og store hopp, og at man kjører om kapp i pickup, crosscart eller buggy.

Både rallycross og landrush er morsomt en liten stund, men det blir fort litt mye av det samme. Spesielt Landrush føles mer som et minispill enn en fullblods del av karrieremodusen. Men heldigvis er rallydelen mer enn underholdende nok til at man ikke bryr seg stort om dette.

"Landslide" blir litt kjedelig i lengden. (Foto: Codemasters)
“Landslide” blir litt kjedelig i lengden. (Foto: Codemasters)
Stort spenn i vanskelighetsgraden

I tillegg til selve kjøringen må man lage sitt eget lag, finne sponsorer, kjøpe biler og velge design. Det lønner seg å oppgradere bilene man kjøper, men før man kan det må man oppgradere fasilitetene til laget sitt.

Selv om disse valgmulighetene tilfører litt ekstra krydder er det alltid selve kjøringen som står i fokus.

Man kan velge mellom to overordnede vanskelighetsgrader i spillet: “Gamer” og “Simulation”.

“Simulation” forsøker å gi spilleren en så virkelighetsnær opplevelse som mulig. Bilene har konstant lyst til å spinne ut av kontroll, så det nytter ikke å bare trampe gassen i bånn fra start til slutt. Om man ikke har teknikkene inne ender det alltid i katastrofe. Det er herlig nervepirrende.

“Gamer” syr behagelige puter under armene dine, og er et fint sted å starte om man ikke vil fordype seg helt enda. Også dette byr på utfordringer, men det er ikke sammenlignbart med simulation.

Man kan også gå inn å justere vanskelighetsgraden selv, om man er ute etter en mellomting mellom de to vanskelighetsgradene.

ANMELDELSE: Tekken 7 – En voldelig fryd!

Jeg brukte flaut mye tid på å se løpene mine i reprise.  (Foto: Codemasters)
Jeg brukte flaut mye tid på å se løpene mine i reprise. (Foto: Codemasters)
En sikker vinner

Dirt 4 har også en onlinemodus hvor man kan konkurrere med andre råkjørere fra hele verden. Jeg spilte spillet lenge før utgivelse, og fikk ikke testet disse funksjonene nok til at jeg vil uttale meg om utførelsen.

Løypegeneratoren “Your Stage” sørger for at man aldri går tom for utfordringer. Man velger lengden og kompleksiteten man er ute etter, og spillet genererer en unik løype for deg. Løypene du lager kan deles, slik at man kan konkurrere med andre om banerekorden.

I “Joyride”-modusen kan man enten cruise rundt og teste forskjellige biler, eller få tiden til å gå med konkurransebasert lek av typen “Knus så-og-så mange ting på så-og-så lang tid”. Artig, men ikke noe jeg kommer til å bruke masse tid på.

Jeg kunne tenkt meg noen flere biler, og litt flere designvalg.

Bakgrunnen blir også litt kjedelig etter hvert. Det overrasker meg jo ikke at de svenske skoger hovedsakelig består av trær, men det hadde vært fint med litt flere spektakulære utsikter gjennom frontruta. Det visuelle er som helhet bra, men jeg føler at spillet fortsatt har noe å gå på.

Dirt 4 er likevel en sikker vinner. Alt i alt er det et voldsomt tilfredsstillende bilspill. Blir ting for vanskelig kan man skru ned vanskelighetsgraden uten at følelsen av tilfredsstillelse forsvinner helt.

Enten du er dypt rallyinteressert, om du vil få ut litt road-rage, eller om du bare vil cruise rundt i ditt eget tempo – Dirt 4 tilbyr noe for alle.

Om SPILLET

Dirt 4

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.