Counter-Strike:

Da spillet Half-Life kom i 1998 forandret det skytespillsjangeren for alltid. Da to unge collegestudenter året etter – på eget initiativ – modifiserte Half-Life og utviklet spillet Counter-Strike, skulle de forandre verden.

Litt, i alle fall.

Counter-Strike har hatt en finger med i spillet hva gjelder framveksten av e-sport som globalt fenomen, hvordan forholdet mellom spillskaper og publikum har utviklet seg og hvordan de fleste i dag spiller på PC.

Personlig snublet jeg over dette spillet en sommerdag i 2001. Konseptet «sommer» skulle aldri bli det samme igjen. Sol, bading og fotball på løkka måtte se seg slått av LAN i en dunkel kjellerstue. Hver eneste solskinnsdag ble dette året brukt til virtuell krigføring med og mot vennene mine. Jeg angrer ikke et sekund.

Counter-Strike har vært med på å fjerne noe av myten rundt den «asosiale gameren», endret hvordan vi ser på dataspill, og kanskje også spill generelt. Siden spillet ble lagt ut for salg i år 2000 har det vært med på å endre mye – uten at det selv har behøvd å forandre seg noe særlig.

[content_timeline id=»1″]

Counter-Strikes fødsel

På papiret studerte den unge kanadisk-vietnamesiske Minh «Gooseman» Le informatikk på Simon Fraser University i Vancouver i 1999. Mye av tiden hans ble likevel brukt til programmering og modifisering av spill.

Le hadde forelsket seg i spill og datamaskiner i sjuårsalderen, og hadde utviklet en spesiell forkjærlighet for skytespill. Da han startet på universitetet hadde han lagt ned mangfoldige timer i de actiondrevne klassikerne Doom, Duke Nukem 3D og Quake, men hadde begynt å savne et mer realistisk alternativ i sjangeren.

For å bøte på dette bestemte han seg for å lage spill selv. I 1996 lagde han en «mod» til spillet Quake, kalt Navy SEALs, og året etter var han med på å utvikle en mod til Quake 2 kalt Action Quake 2. Under arbeidet med det sistnevnte prosjektet – som for øvrig blir betegnet som Counter-Strikes åndelige forgjenger – møtte Le en ung amerikaner ved navn Jess Cliffe. De to stiftet raskt et partnerskap.

Da selskapet Valve slapp spillet Half-Life i 1998, fant Le og Cliffe det de så etter. Ikke bare var Half-Life noe nytt og spennende – men grafikken og settingen i spillet var realistisk nok til å gjennomføre spillet de så for seg: Et realistisk skytespill, som oppfordret til samarbeid og taktisk tenking. Her skulle det moddes!

Den første versjonen av Counter-Strike ble lansert en sommerdag i 1999. Spillet hadde fire tilgjengelige spillbrett, ni våpen, og det eneste oppdraget var å sette fri gisler. Ifølge Le var ikke mottakelsen overveldende, men samtidig god nok til at de to unge programmererne bestemte seg for å videreutvikle konseptet.

Versjon to fikk litt bedre respons.

Versjon tre fikk enda bedre respons, og Le begynte å mistenke at de var på sporet av noe.

Da versjon fire ble sluppet, ringte Valve.

Spillselskapet så potensiale i den populære moden, og de ville ha Le og Cliffe med på laget. Duoen takket ja, og i 2000 ble den første kommersielle utgaven av Counter-Strike lagt ut for salg. Suksessen var et faktum.

Appellen

Counter-Strike vokste raskt i popularitet. Spillet forlot PC-skjermene til Le og Cliffe, og fant veien inn til utallige gutterom på veldig kort tid. Det var tydelig at noe ved dette spillet appellerte til folk.

På samme måte som Half-Life gav et alternativ til énspilleropplevelsen i skytespill, hadde Counter-Strike gitt et tilsvarende alternativ til flerspilleropplevelsen. Framfor blodsprut, gørr og eksplosjoner, ble spilleren tilbudt en mer virkelighetstro spillopplevelse.

Le har flere ganger sagt at noe av motivasjonen bak Counter-Strike var at han selv var lei av såkalt «Deathmatch» – som var en vanlig flerspillermodus i tidlige skytespill. I en deathmatch spilte alle mot alle, og når man døde kom man til live igjen med én gang.

Det er kjempelett å lære seg å spille CS. Det er til gjengjeld kjempevanskelig å bli veldig god.

I Counter-Strike stod lagspillet i fokus. Man ble oppfordret til å tenke, til å planlegge og til å snakke sammen med lagkameratene sine. Ble man truffet av noen få kuler, døde man – og døde man, så døde man faktisk. Da måtte man vente til runden var over, før man kunne prøve igjen.

Universitetslektor og koordinator for bachelorstudiet Spill- og opplevelsesteknologi ved Universitetet Nord, Trond Olav Skevik, mener at den aller fremste årsaken til spillets suksess er enkel: Det var enkelt.

– Man kunne møte andre, og spille multiplayer i et miljø som var lett å lære seg. Det er kjempelett å lære seg å spille CS. Det er til gjengjeld kjempevanskelig å bli veldig god, men inngangsterskelen er lav. Hvem som helst kan løpe rundt og skyte og herje på et enkelt nivå, men for å bli ordentlig god må man jobbe mye.

Som Skevik er inne på, er en annen sentral del av Counter-Strikes appell de sosiale aspektene – både i og rundt spillet.

Helt siden unnfangelsen av den første versjonen jobbet Le og Cliffe tett med samfunnet av spillere gjennom nettsidene sine. Og spillerne fikk gjennom hver nye oppdatering se at skaperne hadde tatt forslagene deres med i utviklingen. De mest populære spillbrettene er for eksempel designet av brukere.

Spillet ble etter hvert så populært at oppdateringer ble et problem. At hundretusener av spillere måtte laste ned oppdateringer samtidig, førte til større pågang enn serverne tålte. Måten Valve taklet dette på, var lansere tjenesten Steam i 2003 – for å automatisere oppdateringene av spillene sine. Steam er i dag noe de fleste som spiller PC kjenner til, og hadde i 2015 over 125 millioner aktive brukere.

Utvikling er en utfordring

Etter Counter-Strikes eventyrlige suksess, bestemte Valve seg for å smi mens jernet var varmt. Allerede i 2000 begynte de utviklingen av Counter-Strike: Condition Zero – som skulle basere seg på énspilleroppdrag. Utviklingen av spillet var preget av forvirring, og prosjektet ble kastet mellom flere spillutviklere før det omsider ble sluppet i 2004 – til blandede mottakelser.

Condition Zero havnet i tillegg i skyggen av en annen utgivelse. Counter-Strike: Source ble sluppet i kjølvannet av storspillet Half-Life 2, og var en ren gjenskaping av det originale Counter-Strike. Tilnavnet «Source» stammer fra fysikkmotoren brukt i Half Life 2.

Spillet fikk gode anmeldelser, hadde kraftig oppgradert fysikk og grafikk, og er ut ifra salgstallene umulig å kalle for noe annet enn en suksess. Det høstet likevel mye kritikk fra det mest seriøse CS-miljøet. Mange av de beste spillerne reagerte på små forandringer, som hvordan enkelte våpen oppførte seg, og mente at vanskelighetsgraden ikke var den samme. Det originale CS forble populært i en årrekke.

Minh Le, som også var med på utviklingen av CS: Source, har uttalt at han ikke helt forstod reaksjonene som kom i kjølvannet av utgivelsen. Han mente at forandringene som var gjort var veldig subtile.

Med moderne øyne er det lettere å forstå reaksjonene. For dette kan ha vært en av de første tegnene på hvor profesjonalisert Counter-Strike var i ferd med å bli.

CS hadde allerede blitt en populær e-sport, og forandrer man premissene i en sport vil det alltids komme reaksjoner. Selv relativt små forandringer i spillmekanikken vil for de aller beste spillerne merkes godt. De beste Counter-Strike-spillerne liker ikke at CS forandrer seg, på samme måte som de beste fotballspillerne ikke liker at fotball forandrer seg.

Mer sport enn spill

I 2012 slapp Valve Counter-Strike: Global Offensive, eller simpelthen «CS:GO». Spillet er blitt det mest solgte Counter-Strike-spillet hittil, har introdusert CS-formelen til en ny generasjon gamere, og har stått i spissen for at e-sport med tiden har blitt et globalt fenomen.

Muligheten til å kjøpe, vinne og bytte «skins», er en ekstra appell. Samtidig har matchmaking-funksjonen i spillet fått mye ros. Trond Olav Skevik er ikke overrasket over CS:GO sin suksess, og mener at spillet gjør klokt i å holde seg tro mot sine forgjengere.

– Kjernen i spillet er nesten uendret siden det originale CS. Endringene går mest på det visuelle. Det er i bunn og grunn det samme spillet fortsatt.

Spillforsker og professor ved universitetet i Bergen, Kristine Jørgensen, påpeker at CS jo har utviklet seg noe med årene, men er enig i at grunnstammen i spillet er den samme som da det først kom.

– Formelen er enkel, men man skal spille med andre mennesker, mot andre mennesker, noe som gjør spillet veldig fleksibelt samtidig. Enkelheten, og fleksibiliteten som skapes gjennom den, er noe av det som gjør spillet magisk.

E-sportens framvekst er også en spesielt viktig faktor, mener Skevik.

– Det har nesten alt å si for CS:GO sin del. E-sport og CS er for mange blitt synonymer.

Veien videre

Counter-Strike har vist seg å ha en forbløffende stayerevne. Hvordan spillet vil utvikle seg, og hvordan det vil huskes – vil kun tiden vise. Skevik mener spillet har en slags tidløs kvalitet over seg.

– Jeg og mine jevnaldrende spilte bondesjakk i friminuttene på skolen. Den yngre garde kan finne på å ta fram en minnepinne og spille CS istedenfor.

Gjennom historien er det de enkle spillene som blir husket. Nine men’s morris, paradis, bridge, fotball, poker, sjakk, bondesjakk… Counter-Strike?

Ingen vet hvor lenge CS vil huskes. Vi kan nok trygt anta at det vil huskes så lenge den yngre generasjon CS-spillere lever. Men selv om det er vanskelig å spå hvordan dette spillet vil utvikle seg, er det tydelig å se hvor stor kulturell innvirkning det allerede har hatt.

Alle jeg kjenner som spiller PC bruker Steam – et program som er et direkte resultat av CS. For ikke å snakke om at spillet i utgangspunktet var en mod – en mod som konkurrerer med den legendariske stamfaren Half-Life i både kulturell innflytelse og popularitet.

https://www.youtube.com/watch?v=B_enjM2By4w

Counter-Strike har vært med på å gjøre gaming kult – noe de færreste trodde var mulig da det først kom i 1999.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var CS-ferdighetene dine et statussymbol, spesielt blant guttene. Og CS-navnet ditt hadde en tendens til å bli hengende igjen ved deg litt for lenge. Jeg kalte meg «Banzai» og døde hele tiden. Min CS-karriere var preget av feilslåtte taktikker og grove bomskudd. Det er mye irritasjon som dukker opp, når jeg tenker tilbake. Likevel klarer jeg ikke å la være å tenke over barndommen i et magisk nostalgisk lys, hver gang jeg hører Jess Cliffes legendariske stemme si «The bomb has been planted».

Hele Counter-Strike-serien er for meg et symbol på at det enkle ofte er det beste, og at den beste kreativitet fint kan oppstå på gutte- eller jenterommet.

Om ikke annet er det imponerende at et spill kan være med på å forandre såpass mye, uten å selv forandre seg nevneverdig.