CS for dummies

Reglene er enkle nok. To lag, med fem spillere hver, konkurrerer mot hverandre på et lite område. Lagene trer enten inn i rollen som terrorister (T) eller anti-terrorstyrker (CT).

Målet for terroristene er å plante en bombe på ett av to steder på spillbrettet – kalt henholdsvis «a» og «b». De vinner ved å sprenge bomben, eller ved å eliminere alle anti-terroristene.

Anti-terrorstyrkene vinner ved å drepe terroristene før de planter bomben, eller ved å desarmere den. Etter bomben er plantet har anti-terroristene førti sekunder å desarmere den på.

Hver runde varer i ett minutt og femtifem sekunder, og en kamp består til sammen av tredve runder. Det er førstemann til seksten, med andre ord. Står det femten femten da kampen er over, blir det ekstraomganger.

Når femten runder er spilt, blir det en liten pause – og laget som var terrorister blir nå anti-terrorister, og vice versa.

ESL-finalen i Odense består av fem kamper. Det første laget som vinner tre, vinner førstepremiepotten.

Lagene

Hvert lag består som regel av forskjellige typer spillere, som har forskjellige roller.

Bak bordet hvor laget sitter kan man se en trener. Han har ikke lov til å snakke med laget under kampene, men kan komme med råd og planer under timeouts.

Hvert lag har også en såkalt “in-game leader” – en lagkaptein som roper ut strategier og prøver å se kampen i et mer helhetlig bilde, slik at resten kan konsentrere seg om sin oppgave.

Hva de andre på laget gjør er forskjellig fra lag til lag, og avhenger av hvordan kampen utvikler seg. Det er likevel vanlig at terroristene har en såkalt “entry fragger” på laget – en som har i oppgave å være førstemann gjennom døra. Klarer han å drepe en motstander før han selv blir skutt, har han i prinsipet gjort jobben sin.

Det er fordel terroristene å spille fire mot fire, da færre lagkamerater gjør det vanskeligere for CT å forsvare to steder samtidig. Terroristene kan gå i samlet flokk, og venter ofte til første motstander er drept før de tør å satse på en slagplan.

Mye av det man ser toppspillerne gjøre i en proffesjonell CS-kamp er vanskelig å både forklare og forstå, for en lekmann. Utøverne har lagt ned voldsomme mengder arbeid, og mye av det de gjør er basert på ren intuisjon og muskelminne.

Våpnene

Våpnene må kjøpes, og terroristene og anti-terroristene har forskjellige våpen å velge mellom.

Når en kamp starter får hver spiller utdelt 800 dollar å kjøpe for, så det er begrenset hva man har råd til. Den første runden spilles derfor med pistol. Terrorist-laget oppgraderer som regel pistolen sin, fordi pistolen de starter med ikke er like god som CT sin, mens CT kjøper som regel kevlar-vest og granater.

Man får penger av å vinne en runde og hver enkelt spiller får penger for hver motstander de dreper. Overlever man en runde beholder man våpnene sine fra forrige runde.

Når økonomien tillater det kan lagene kjøpe seg bedre våpen. Stort sett foretrekker man rifler: AK47 hos terroristene, og M4 hos anti-terroristene. Det er også vanlig at et lag har en fast snikskytter, som bruker den superkraftige AWP-riflen.

Granatene er viktige. Det finnes en rekke forskjellige typer, og de fleste spiller en viktig rolle i det strategiske elementet i spillet: Man har den klassiske håndgranaten, som brukes til å sprenge motstanderen; flammegranaten kan brukes til å gjøre områder utilgjengelige for motstanderen; og “flashbang”-granaten blender fienden når den eksploderer.

Kanskje aller viktigst er røykgranaten. Den brukes til å sperre av områder for fienden – ofte trange, strategiske flaskehalser og døråpninger. Å ta sjansen på å storme gjennom røyken er et enormt sjansespill, og relativt sjelden vare.

Spillbrettene

Det er sju tilgjengelige spillbrett. Måten man finner ut hvilket map en kamp skal foregå på, er at hvert lag kan stemme ut tre map hver etter tur. Til slutt sitter man da igjen med ett spillbrett, som da blir kamparenaen.

Lagene har studert hverandre på forhånd, og vet hvilke brett det andre laget trives best på.

Profesjonelle kjenner hver en avkrok av banene. Har man aldri spilt eller sett på CS:GO før, vil nok mye se rart ut i starten. Det vil for eksempel se ut som om spillerne hiver fra seg granater på lykke og fromme.

Denne granatkastingen er alt annet enn tilfeldig. Spillerne vet at “står man akkurat på denne mursteinen, peker siktet sitt på akkurat den sprekken i veggen og hopper i det man kaster en granat – så vil den treffe nøyaktig i den døråpningen der, på motsatt side av kartet.”

Økonomien

Økonomien er et veldig viktig aspekt ved spillet. Vinner man en runde får man mer å handle for, og kan dermed kjøpe de beste våpnene. Vinner ett lag flere runder på rad, vil med andre ord forskjellen på utstyret bli stor.

Det hender seg at et lag må ta en «eco-runde» – eller «sparerunde», på godt norsk. Da dropper spillerne å kjøpe noe som helst, for å spare penger til neste runde. Skulle man mot formodning vinne er avkastningen stor.

Det lønner seg selvsagt ikke å tape, men taper et lag flere runder på rad får de større «tapsbonus» – de får altså mer penger for hver runde de taper. Denne bonusen nullstilles om man vinner en runde, for så å tape igjen.

Har man dårlig økonomi, men velger å bruke opp pengene man har på dyre ting likevel, brukes uttrykket “force buy”. Dette er risikabelt, men kan også lønne seg.

Hver spiller kan ikke ha mer penger enn 16000 dollar. Økonomien nullstilles når kampen er halvspilt, og lagene bytter side.

Se på!

Dette er bare en kjapp oppsummering av noe av det man må holde øynene opp for i en CS-kamp.

Det beste – og utvilsomt mest underholdende – er å sette seg ned og se på. Man vil etter hvert sette pris på de store linjene i konkurransen, så vel som de mindre detaljene.