Filmfestivalen i Cannes (NRK): Den danske regissøren Nicolas Winding Refn har fått lage TV for strømmetjenesten Amazon Prime sammen med produsent og forfatter Ed Brubaker. Han takker for tilliten ved å levere en mørk, foruroligende og stilsikker serie med morbid humor og hard vold.
Episode 4 og 5, som vises utenfor konkurransen på filmfestivalen i Cannes, tyder på at Winding Refn viderefører sin kompromissløse stil fra filmene «Only God Forgives» og «The Neon Demon», med blendende styggvakkert foto, overdrevent karikerte figurer og et tempo som er faretruende nær ved å stoppe opp, men samtidig sniker nærmest umerkelig store doser stemning og atmosfære inn i publikums hjerner.
«Too Old To Die Young» fremstår som alt annet enn et publikumsfrieri, og man må jobbe en god del for å komme inn i handlingens univers, men dette virker såpass spennende og selvsikkert at det er all grunn til å glede seg til resten kommer til Amazon Prime i juni.
Uttrykker så lite som mulig
Miles Teller virker formidabel i en hovedrolle som krever varsom bruk av de virkemidlene en skuespiller vanligvis har til rådighet. Rollen krever nemlig forsiktig bruk av emosjonelle signaler, her gjelder det å uttrykke så lite som mulig, noe Teller mestrer godt.
Han spiller Martin, en desillusjonert betjent i Los Angeles County Sheriff’s Department, som tar på seg ekstra oppdrag i den kriminelle underverden for å bli kvitt skurker som loven ikke når.
I den første episoden ser vi hvordan hans moralske kompass fungerer når han skal drepe en koreaner som skylder penger, mens i den andre reiser han til Albuquerque for å knerte to brødre som produserer voldtektsporno.
Spesielt andreepisoden ser ut som en sterk blanding av «Breaking Bad» og «Twin Peaks», både når det gjelder et vindskeivt persongalleri og en luguber miljøskildring.
Anmeldelse: Antonio Banderas spiller glimrende i Pedro Almodovars «Pain and Glory»
«Too Old To Die Young» er ikke den lettest tilgjengelige serien der ute. Mange vil blant annet reagere på hvordan nesten hver eneste scene dras kraftig ut i lengde. Det er uvanlig lange pauser mellom hver bit av dialog, slik at en liten samtale på fire-fem setninger kan vare i flere minutter.
De to første episodene ble vist back-to-back i Cannes og varte i 2 timer og 18 minutter, mens med normal hastighet på dialogen ville den totale spilletiden kanskje vært nede i 90 minutter.
Dette virker kanskje litt irriterende i begynnelsen, men når man har blitt vant til sneglehastigheten, begynner alt rundt figurene å synke inn.
De utstuderte kulissene, dekorasjonene, fargene og billedutsnittene er utsøkt gjort i høyeste kvalitet, og fortjener full oppmerksomhet på store tv-skjermer og godt lydanlegg.
Blodet spruter og skallene sprekker
Serien er preget av den harde, visuelle volden som Nicolas Winding Refn har dyrket i nesten alle sine filmer, som «Pusher»-trilogien, «Bronson», «Valhalla Rising», «Drive» og de to nevnte filmene, «Only God Forgives» og «The Neon Demon».
Blodet spruter og skallene sprekker, gjerne i slow motion. Han har også noen effektive innslag av humor i denne serien, som kanskje ikke virker åpenbare, men de er der.
Høydepunktet er kanskje en biljakt utenom det vanlige i episode 2, der forskjellen mellom kjøretøyene som deltar er påtagelig, og gir en morsom (og for noen smertelig velkjent) utgang.
LES: De fem største Cannes-filmene som Filmpolitiet gleder seg til
Foruten Miles Tellers godt gjennomførte hovedrolle, virker også John Hawkes veldig interessant i rollen som Mikes gamle militærkamerat Viggo, som fremstår som en slags veileder. Vi får også et glimt av Jena Malone som Diane, et slags åndelig medium for Viggo, som vi sannsynligvis får se mer av senere i serien.
Persongalleriet virker rendyrket mørkt og mystisk, kontrastert med enkelte figurer med positive innstillinger som virker svært malplassert. Det er som om Nicolas Winding Refn vil vise oss hvor misforstått det er med håp og glede i den voldsomme verdenen som handlingen foregår i.
Denne anmeldelsen er altså basert på de to første av ti episoder, og er altså ikke en dom over serien som helhet. Innledningen er i hvert fall svært lovende, om enn ikke for alle.
(«Too Old To Die Young» episode 1 og 2 vises utenfor konkurranse på filmfestivalen i Cannes. Premiere på Amazon Prime: 19. Juni).
