«Stillhet er en form for kommunikasjon» sier en av de to hovedpersonene i den estiske filmen «Scandinavian Silence».
Dette er en liten historie med stor tematikk, fortalt gjennom en episodisk struktur der regissør og manusforfatter Martti Helde gjør noen interessante valg.
Han imponerte stort med den svært stilfulle og ambisiøse debutfilmen «Der vindane møtes» i 2015, og han fortsetter å leke med form, farge og fortellergrep.
Selv om den nye filmen ikke er like vellykket, er det likevel interessante ting å hente fra denne filmens skildring av det uttalte og det usagte, i en historie med et mysterium som avdekkes bit for bit.
Anmeldelse: «The Nightingale» holder publikum i en skrustikke fra start
Episoden gjentar seg
Handlingen foregår i et vinterlig landskap med mye skog, snø og fjell. En vandrende mann (Reimo Sagor) plukkes opp av en kvinne (Rea Lest) i bil. Han snakker, mens hun tier.
Gradvis forstår vi at dette ikke er et tilfeldig møte, men at de har en forhistorie, et bånd og en felles skjebne. De spiser lunsj på en kafé, før de fortsetter kjøreturen. Hele tiden er det mannen som snakker, mens kvinnen er ordløs.
Så gjentar hele episoden seg, men nå er situasjonen snudd 180 grader. Og i en tredje versjon forandres kommunikasjonsmetoden igjen.
Det er interessant å se hvordan oppfatningen av figurer og situasjoner endres når man sitter på forutgående informasjon, og hvordan man kan trekke slutninger ut ifra stemninger selv når det er helt tyst. Mot slutten av filmen trenger de nemlig ikke si noe som helst for at vi skal forstå spenningene som ligger i lufta.
Kald, vilter og ugjestmild vinternatur
Filmen er skutt i elegant sort/hvitt, akkurat som «Der vindane møtes», der nærgående kameravinkler inne i bilkupeen regelmessig brytes med slående dronebilder av kald, vilter og ugjestmild vinternatur.
Man får god tid til å studere ansiktene til mannen og kvinnen, og lese uttrykkene deres. Hver av dem har lange strekk der de ikke sier noe, og da blir man nødt til å dekode reaksjoner i blikk og kroppsspråk.
Både Rea Lest og Reimo Sagor greier fint å formidle essensen i figurenes felles historikk og nåtidige utfordringer.
Anmeldelse: «Godt nyttår, Chile» er en fin skildring av brytningstidens utfordringer
Dyrker det mørke og melankolske
Til tross for filmens kvaliteter, får man samtidig et inntrykk av at den spesielle formen er dens primære eksistensgrunnlag. Hadde denne historien vært fortalt på en konvensjonell måte, ville den ikke vært særlig spennende, kanskje hadde den til og med blitt opplevd som klisjétung.
Martti Helde vil ikke være konvensjonell, og har vært mer interessert i å eksperimentere med filmatisk formidling av stemning og atmosfære, samt leke med måten man kommuniserer på. Han har også planlagt historien på en kløktig måte, der hele bildet kun kommer frem om man kombinerer all informasjonen man får gjennom de tre episodene.
«Scandinavian Silence» dyrker det mørke og melankolske, akkurat slik vi liker det her i nord gjennom vinterhalvåret. Den forteller sårt og vakkert om hvordan vi kommuniserer med hverandre også når vi tilsynelatende ikke gjør det.
