På kino: Cole (Keegan Allen) er den populære influenseren bak sosiale medier-kanalen «Escape Real Life». Når han tar med vennegjengen til Moskva for å delta på et helt spesielt og kontroversielt Escape Room (et spill der en gruppe låses inn i et rom og må lete etter hint og løse gåter for å slippe ut), går ting raskt fra lek til blodig alvor.
Når situasjonen eskalerer, blir det vanskelig å skjønne hva som er en del av spillet og hva som er ekte trusler. Alt strømmes selvfølgelig live for tusenvis av følgere på sosiale medier.
I utgangspunktet synes jeg konseptet er ganske døvt og lite innbydende. Gjennomføringen byr heller ikke på noe interessant. «Follow Me» er et ypperlig eksempel på B-film-skrekk, og ikke av den sjarmerende typen.
ANMELDELSE: «Knutsen & Ludvigsen 2 – Det store dyret» er en glimrende oppfølger
Klein og krampaktig
Før filmens vendepunkt reiser vennegjengen rundt i Moskva. Dette er vår sjanse til å bli kjent med figurene før det hele går til helvete. Denne delen er utrolig treg og intetsigende, som om den har glemt at den skal lede opp til noe.
Vennegjengen er ganske ordinær. De tuller og fjaser, men uten at man egentlig blir kjent med dem. Cole bruker mye tid på å snakke til fansen gjennom live-streams. Når han ikke gjør det, er han en svært endimensjonal fyr. Han smiler, kommer med observasjoner, og når ting blir farlig er han synlig redd.
Jeg lurer aldri på hva Cole tenker eller hvorfor han gjør det han gjør. Derfor blir han en veldig kjedelig fyr å følge.
Kjærlighetsinteressen Erin (Holland Roden) får vi lite inntrykk av, utenom at hun er snill, pen og liker Cole. I en scene tidlig i filmen sier Cole til en av kompisene «det er første gang jeg er med en jente som virkelig ser meg.» Hva hun ser i ham aner jeg ikke. Forholdet mellom dem mangler troverdighet og kjemi.
Som skrekkfilm er «Follow Me» rett og slett skikkelig kjedelig. Selv når de «endelig» befinner seg i Escape-rommet og filmen skal begynne å bli skummel og spennende, blir den aldri det.
Kanskje kunne man tilgitt de platte figurene hvis skrekkelementene på noen som helst måte var treffende. Det er de ikke.
Filmen er tidvis svært blodig, noe som jeg må innrømme gjorde at jeg måtte se mellom fingrene et par ganger. Dette er derimot ikke filmens fortjeneste, jeg er bare veldig pysete. Det blir et billig virkemiddel som blottlegger hvor tam filmen ellers er.
Som skrekkfilm mangler den elementære faktorer. Den burde ha gjort meg redd, eller i det minste spent. Alt blodet og gørret i verden kan ikke gjøre opp for et plot som gjør at man spotter vendinger og løsninger på mils avstand.
ANMELDELSE: Millie Bobby Brown gjør Netflix-filmen «Enola Holmes» severdig
Er dette en del av leken?
Konseptet er uoriginalt. Det som jeg får lyst til å kalle «farlige spill»-tropen, har blitt gjort så mange ganger før at det må gjøres skikkelig bra om det skal være noe vits. «Follow Me» lykkes dessverre ikke med sin «vri».
Gode eksempler på denne typen filmer er David Finchers 90-talls klassiker «The Game» eller komedien «Game Night» fra 2018. Har du allerede sett de, kan du fint droppe denne filmen. Og hvis du ikke har sett dem, kan du egentlig fint droppe den uansett.
Hadde «Follow Me» bare klart, slik den prøver, å si noe om sosiale medier-konsum og den usunne eksponeringskulturen vi er omringet av, hadde den muligens vært verdt en titt. Forsøket blir derimot ufokusert og overflødig.
Poenget med «Follow Me» er at du ikke skal skjønne hva som er ekte og hva som er en del av spillet. Problemet er ikke bare at det er smertefullt forutsigbart, det er også at jeg faktisk ikke bryr meg.
