PÅ VOD (VIDEO ON DEMAND): Det har ikke manglet på filmer og serier med 1980-talls-estetikk de siste årene, som for eksempel «It», «It Follows», «Planet Terror», «Kung Fury», «Deathgasm», «Ready Player One» og «Stranger Things».
«Psycho Goreman» henter sin inspirasjon fra 1980-tallets monsterfilmer, med sjarmerende billigeffekter, blodig splatterhumor og vilter fortellerglede.
Regissør og manusforfatter Steve Kostanski treffer ikke med alt han forsøker å gjøre, en del av humoren kunne med fordel ha vært mer raffinert, men dette er en fornøyelig kjærlighetserklæring til VHS-filmene man fant på nederste hylle i videosjappa på 80-tallet.
ANMELDELSE: «Framing Britney Spears» viser misogynien hun ble utsatt for
Vekker monster til live
Hovedfigurene er søsknene Mimi (Nita-Josee Hanna) og Luke (Owen Myre). De graver et hull i bakgården og vekker til live en superond, intergalaktisk hersker fra planeten Gigax som en gang ble begravd der av sine fiender.
Mimi gir ham navnet Psycho Goreman, fordi det høres kult ut, og oppdager at hun kan kontrollere ham med en magisk stein som lå på graven.
Den planetariske alliansen som begravde ham oppdager imidlertid at han har unnsluppet, og sender flere utenomjordiske mordere til Jorden, med den mektige krigeren Pandora (Kristen McCulloch) i spissen.
Rampete energi
Filmens premiss om en intergalaktisk planetknuser som blir tvunget til å adlyde to barn, innbyr til humoristisk lek med sjangerkonvensjonene. Hovedfigurene er morsomme, spesielt Nita-Josee Hanna, som er et funn i rollen som Mimi. Noen kan nok oppfatte figuren som irriterende, men jeg liker den rampete energien i Hannas spill.
I tillegg har søsknene noen kule foreldre i Susan (Alixis Cara Hancey) og Greg (Adam Brooks), som gir filmen flere morsomme skråblikk på en mor og far som ikke akkurat er verdensmestere i foreldrerollen.
Utseendet til Psycho Goreman (Matthew Ninaber) er skapt kun ved hjelp av gode, gammeldagse praktiske effekter, komplementert av en veldig 80-tallsk monsterstemme av Steven Vlahos, og kan minne om en blanding av «Rawhead Rex», «Pumpkinhead» og Butterball fra «Hellraiser».
Når han må bekjempe sine fiender fra verdensrommet, blir filmen en slags skrekkpastisj av «Mighty Morphin Power Rangers» med enda billigere effekter, som ikke er en negativ observasjon, snarere tvert imot.
ANMELDELSE: Tour de France ser ut som et kretsmesterskap i «The Racer»
Billig 80-talls skrekk
«Psycho Goreman» har likevel et potensial som ikke blir oppfylt. Humoren er nemlig ikke skarp nok til å gi alle morsomme «setups» den rette «payoffen». Manuset kunne trengt en finpuss fra noen som er bedre på komedie enn Steven Kostanski.
Han er imidlertid god på å vekke assosiasjoner til billig 80-talls-skrekk, slik han også har gjort i sine tidligere filmer «Manborg» (2011), «Father’s Day» (2011), «The Void» (2016) og «Leprechaun Returns» (2018).
Nostalgien ligger tykt over det stilistiske uttrykket i «Psycho Goreman», med hjemmesnekrede monstereffekter, generøs tilgang til teaterblod, et kult elektronisk lydspor av Blitz/Berlin og «Stranger Things»-aktige barneroller. Nei, den kommer ikke til å vinne noen Oscar-priser, men en film som heter «Pscyho Goreman» vil aldri sikte så høyt.
(Filmen er tilgjengelig for kjøp og leie hos iTunes, Viaplay, YouTube, Google Play, Blockbuster og SF Anytime.)
