Safariari: Igloodisko
[Café Superstar/Tuba]
Artig, men når bynerem å synge?
For all del: Ei instrumental plate kan være mer enn nok. Og det er ikke nødvendigvis vokal som mangler for å gjøre Safariaris nye plate Igloodisko komplett. Men noe er det.
Jon Kristian Furuheim har vært en viktig mann i ny, norsk elektronika. Som Safariari har han tidligere gitt ut Goaway og Zebra Knights/Save New York. De som husker dem, vil (i tillegg til å huske en uforutsett 11.september-effekt), forvente leken, fengende elektronika. Den nye plata hans høres ut som et overskuddsprosjekt, og sikrer Østfolds Cafe Superstar-scene en fortsatt fortjent plass på kartet.
Det er gøy på inuitt-disko. Spesielt tilhengere av Yellow Magic Orchestra får mye øregodt her inne. Finurlige synthganger, fransklydende sample-lek med hofteapell og ikke minst påvirkninger fra Japan i overgangen til 80-tallet, gjør Igloodisko til en artig affære. «Just UFOs» og «En lirare» putter smilet på hos gjestene.
Men oppmerksomheten trenger noe mer, eller noe annerledes – en kul sang, et ledende element som leder i en annen retning; et overraskende påbygg på igloen om du vil. Da ville ikke dansegjestene følt at de ble stående og trøkke, og festen ville blitt lenger og mer interessant.
Siri Narverud Moen
