Jeg har stor respekt for Storløkken, Eilertsen og Lofthus i alskens egne prosjekter og andre konstellasjoner, men den kjemien og lekenheten de har vist som Elephant9 over to album føles unik. Kall det jazz-rock eller prog eller hva du vil – deres ekstremt tekniske, men fengende komposisjoner er av det mest appellerende i sitt segment. Atlantis er deres mest vidtspennende album til nå, der de sømløst beveger seg fra nedstrippet folk/psykedelia over i langtrukne, storslåtte soniske eskapader.
Inkluderingen av den svenske gitaristen Reine Fiske, mest kjent som en del av miljøet rundt Dungen og den minst like bra avleggeren The Amazing, føles både opplagt og naturlig. Det er tydelig at de som kvartett har funnet og i enda større grad rendyrket kjærligheten for syttitallsrock, vel å merke i en tapning som både føles moderne og uforutsigbar. Hør bare «The Riddler» eller det naturlige høydepunktet og avslutningsnummeret «Freedom’s Children» – dyrisk, brutalt og såpass hektisk at man er litt glad når låten er over.
Det er derfor velkomment med de periodene der de er nedpå. Nydelige «A Foot In Both» har kanskje det tydeligste avtrykket av Fiskes opphav i den svenske progtradisjonen, men også med klare melodiske nikk mot folkemusikken – og slett ikke langt unna det eksempelvis Six Organs Of Admittance driver med. I all sin enkelhet føles disse seks minuttene like overveldende som de mer treningsøktpregede låtene, og det er en klar styrke ved albumet – og en indikasjon på at de også kler og med hell kan eksperimentere mer innenfor det mer rolige.
Elephant9 har mye livefølelse og improvisasjon i sitt innspilte materiale, og det er interessant å tenke på hva – hvis noe – en annen type studioproduksjon hadde kunnet tilføre det stadig mer varierte uttrykket. Jeg håper uansett at samarbeidet disse fire i mellom kan fortsette over flere album, for her er det fortsatt mye territorium å utforske. Atlantis er et godt stykke på vei til å finne den perfekte, instrumentale middelvei mellom det tilgjengelige og det outrerte.
Jørgen Hegstad
